Hilde Onarheim og Jana Midelfart Hoff fra Høyres bystyregruppe skriver i et innlegg 19.4 at de ønsker at Bergen må innføre tiggeforbud. De skriver innledningsvis: Å tigge betyr tradisjonelt å be om mat, penger eller annet til livsopphold eller til et godt formål. Vi er enige i at problematikken NRK brennpunkt satte søkelys på 18.04 er rystende, men vi er ikke enige i at det er et tiggeforbud som er løsningen.

For en løser ikke organisert kriminalitet og grov utnyttelse av mennesker ved å forby tigging. Organisert kriminalitet og menneskehandel er allerede forbudt. Det er politiets oppgave å slå ned på og vi frykter at et tiggeforbud tvert imot vil ramme mennesker som allerede er ofre i en svært vanskelig økonomisk situasjon.

Onarheim og Hoff skriver at den norske velferdsstaten ikke er skapt for å utjevne forskjeller på tvers av landegrenser. Det har de helt rett i, men å dermed konkludere med et tiggeforbud er en smule naivt. Til tross for den senere tids hendelser med Brexit, lever vi i en tid med et sterkt europeisk samarbeid. Norge er en del av Europa og må derfor innrette seg deretter.

Tigging er ikke et nytt fenomen, heller ei unikt i Norge. Før 1500-tallet ble tigging sett på som et naturlig uttrykk for fattigdom og nød i Europa, på 1500- tallet oppsto det imidlertid et skille mellom dem som var verdige trengende og dem som var «uverdige» trengende. Dagens debatt om et tiggeforbud bruker samme retorikk og «skillet» mellom de «verdige» og «uverdige» er i alle høyeste grad fremdeles gjeldende.

Høyrerepresentantenes retorikk virker til å late som at tigging først og fremst ses på som et ordensproblem fremfor at deres fattigdom og nød blir problematisert som et sosialt problem.

NRK brennpunkts dokumentar «Lykkelandet» viser rystende sider av et organisert, kriminelt miljø i Bergen. Jeg reagerer imidlertid på at dokumentaren kun ved to anledninger – og det kun i bisetninger – sier at det slettes ikke er alle tiggere som er ofre i et slikt nettverk. For det er en vesentlig presisering som må til.

Tiggeforbud vil ikke gjøre hverdagen enklere for de mange som sitter og tigger til livets opphold. Skal man forby disse menneskenes mulighet til å be om hjelp? Det vil utelukkende straffe dem som har minst, men som har ærlige hensikter. Så får det være opp til hver enkelt å velge om en ønsker å gi til dem som tigger. Du er ikke et dårlig menneske selv om du lar være. Men vi som samfunn må tørre å se at fattigdom og nød eksisterer. Vi må tåle at andre ber om hjelp.

Jeg er helt enig med begge mine bystyrekollegaer om at vi må bekjempe organiserte og kriminelle nettverk. Jeg ønsker meg et politi med flere ressurser til å gjøre nettopp det. Men jeg er fryktelig uenig i at vi skal la vår rystelse av dokumentaren gi utslag i at vi straffer og trakker på ofre for kriminaliteten vi vil til bunns i og dem som er uskyldige, men i en desperat livssituasjon.

Et forbud mot tigging vil ikke fjerne prostitusjon, det kriminelle nettverket eller de kyniske bakmennene. Bergen skal være en raus og inkluderende by. Vi skal hjelpe dem som behøver hjelp. Og det skal aldri være forbudt å be om hjelp. Et forbud mot tigging kan ikke løse utfordringene skissert i innlegget til Høyre-politikerne så lenge man har fattigdom.