Laks er Norges Ikea, sa statsminister Erna Solberg nylig. «Nesten», skriver adm.dir. i Sjømat Norge i sitt debattinnlegg i BT 14. april. «Nesten» fordi næringen drives «fra skanse til skanse», som følge av alvorlige handelshindre og fordi det skorter på politisk vilje til å løfte frem norsk sjømatnæring i internasjonale forhandlinger.

Laks er en matvare — alle forstår at dette innebærer større utfordringer enn for handelen med bokhyller og sofaer. På det veterinære området har vi felles regelverk med EU og handelen foregår uhindret. Det er i mer fjerntliggende markeder i Asia og Øst- og Sentral-Europa vi møter slike utfordringer, for eksempel i Kina.

I løpet av den siste måneden har vi hatt en konstruktiv dialog med kinesiske myndigheter om ordlyd i eksportattester for laks. Dette har resultert i at det ikke blir stopp i handelen med laks fra 18. april, slik kinesiske myndigheter tidligere varslet om. Dette er svært gledelig.

Vi deler Ystmarks oppfatning om at næringen møter - også til tider alvorlige - handelshindre, men det blir feil å si at sjømatnæringen ikke blir tatt vare på internasjonalt. Laksen? Knapt noe eksportprodukt har fått så mye drahjelp fra oss. Etter at vi investerte store ressurser for oppheving av EU og USAs laksetiltak, ble innsatsen kronet med seier.

Norsk sjømatnæring eksporterer til 143 land. Det betyr at næringen må forholde seg til forskjellige land, handelsavtaler og ulike nasjonale krav. Vi har også erfart at handelen lett påvirkes av politisk turbulens, la oss bare nevne konflikten mellom Ukraina og Russland. Vi er glad for sjømatnæringens forståelse og støtte i denne konflikten, til tross for Russlands mottiltak.

Regjeringen og norske myndigheter arbeider langsiktig for å bedre markedsadgangen gjennom nye handelsavtaler, og det jobbes kontinuerlig med de mer akutte sakene. Her spiller også det globale omdømmearbeidet til Norges sjømatråd en viktig rolle for næringen, i tett samarbeid med faglige instanser som Mattilsynet og NIFES, Nasjonalt institutt for ernærings -og sjømatforskning.

WTO er en grunnpilar i handelspolitikken. Selv om Doha-forhandlingene hittil ikke har ført frem er WTO samtidig svært viktig for å sikre at alle følger det internasjonale handels-regelverket. Norge brukte som kjent WTOs tvisteløsningsordning for å få EU til å oppheve antidumpingtiltakene mot norsk laks.

Sammen med EFTA-landene har vi i dag inngått 25 frihandelsavtaler med i alt 35 land. Frihandelsavtalene fjerner tollen og andre hindre for norsk sjømat. Det pågår en rekke forhandlinger om nye avtaler, med spesiell vekt på asiatiske markeder.

Sjømatnæringen er svært viktig i dag, både regionalt og nasjonalt.

Vi møter i dag fortsatt høy toll på laks, sild, makrell og reker i EU, toll som øker med bearbeidingsgraden. Dette påvirker også hva som kan videreforedles i Norge. Dette er verken nytt for Ystmark eller for oss. Vi forhandler nå om nye EØS-bidrag og markedsadgang for sjømat, og forsikrer alle om at betydelig forbedring av markedsadgangen står på toppen av regjeringens handelspolitiske dagsorden.

Sjømatnæringen er svært viktig i dag, både regionalt og nasjonalt. Den bør og skal bli en enda større bidragsyter til norsk økonomi i fremtiden. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å sikre sjømatnæringen fullverdig markedsadgang i alle markeder.