Jeg har forståelse for at Dale ønsker debatt, og Festspillene ønsker på ingen måte å kneble denne. Det er ikke dermed sagt at vi er enige.

Festspillene har drevet med sponsorvirksomhet i over 60 år — Statoil har vi hatt et samarbeid med i snart 30 år. Som et stort og viktig nasjonalt selskap med statlig eierskap, er Statoil en naturlig sponsor for oss. Vi ønsker partnere som bidrar til å underbygge vår virksomhet, slik Statoil underbygger Festspillenes rolle som en talentarena gjennom talentprogrammet Morgendagens helter.

Et viktig prinsipp i forholdet til alle våre partnere at de ikke kan påvirke det kunstneriske innholdet. I 2012 sto Maja Ratkje på festspillprogrammet, selv om hun er kritisk til Statoils virksomhet. Statoil prøvde ikke på noe tidspunkt å påvirke oss til å la være å ha henne på programmet. I samarbeid med forskningsmiljøer på UiB, hadde vi i fjor Moana, med dansere og sangere fra stillehavsøyene. Forestillingen tematiserte hvordan øyene er i ferd med å forsvinne i havet på grunn av klimaendringene, og den endte opp på klimatoppmøtet i Paris. Det som hadde vært problematisk, etter vår mening, var dersom vi lot være å sette opp forestillinger som dette på grunn av samarbeidet med Statoil.

Festspillenes hovedoppgave er å skape en arena for kunst og kultur. Samtidig ønsker vi å løfte frem tema til debatt gjennom kunsten, som alltid har tatt opp i seg viktige samfunnsspørsmål - også miljødebatten. Samarbeidet vårt med Statoil hindrer oss ikke i å ha slike debatter. Tvert imot, så legger Statoil sin sponsing av kulturlivet til rette for denne typen debatter, år etter år. Vi har ikke tro på at boikott av Statoil som sponsor vil bidra til et grønt skifte.

Dale mener at «premissene for en debatt er lagt død» fordi vi ikke har endret standpunkt i denne saken, og gjort det hun mener er riktig å gjøre. Vi er rett og slett uenige. Og det er helt greit.