**At mennesker** med rusproblemer holdes borte fra sentrale deler av byrommet i Bergen sentrum er ikke bare moralsk vanskelig, men også juridisk høyst problematisk.

Det formelle grunnlaget for politiets bortvisninger er politiloven § 7, som fastslår at politiet kan forby opphold i visse områder for å «avverge eller stanse lovbrudd». Formuleringen «avverge» er bevisst valgt av Stortinget for å markere forskjellen til mer generell forebygging; det kreves at det foreligger en umiddelbar fare for lovbrudd.

Les også:

Dette kravet er åpenbart ikke oppfylt kun ved at rusavhengige befinner seg i Vågsbunnen, heller ikke om de har brukerutstyr. Det må i det minste kreves at brukerutstyret er tatt frem og skal benyttes.

Eksempler på grensetilfeller for bruken av politiloven § 7 finnes i en doktoravhandling avlagt på UiB. Den er skrevet av førsteamanuensis på Politihøgskolen Steinar Fredriksen, og omfatter bl.a. bortvisning av en kjent narkotikaselger fra et sted der omsetning av narkotika erfaringsmessig ofte forekommer. Det illustrerer at Hordaland politidistrikt systematisk bortviser uten at lovens vilkår er oppfylt.

For øvrig følger det også av politiloven § 6 at politiets myndighetsutøvelse må skje innenfor rammene av hva som er nødvendig, saklig og forholdsmessig ut fra situasjonens alvor. Det er vanskelig å se at så er tilfelle ved en systematisk og rutinepreget bortvisning av rusavhengige fra Bergen sentrum.

Kanskje mest urovekkende er det at politiet synes å være klar over at de handler utenfor lovens rammer.

Les også:

Da lederen for Foreningen for en human narkotikapolitikk i Hordaland ble bortvist fra Vågsbunnen for andre gang etter å ha levert ut rent brukerutstyr og naloxonspray mot overdoser, oppfordret jeg henne om å varsle politiet om at hun ville bryte bortvisningsvedtaket og ta med seg en journalist.

I stedet for å bøtelegge henne for denne overtredelsen, slik at saken kunne bli prøvd for domstolen, dukket en overordnet opp og trakk bortvisningsvedtaket og inviterte på fiskekaker. Tydeligere eksempel på at Hordaland politikammer ikke ønsker en rettslig prøving av praksisen er det vel vanskelig å få?

Når politiet ikke bare grovt feilprioriterer, men i tillegg synes bevisst å handle utenfor lovens rammer for bortvisning, er kanskje grensen nådd for hva vi kan tåle?

Politiet i byen vår er allerede i en tillitskrise. Den blir ikke bedre av at de prioriterer å renske sentrum for rusavhengige mens de lar overgrepsmateriale ligge brakk i 16 måneder og legger vekk alvorlige korrupsjonsanklager mot en av byens toppolitikere uten engang å etterforske.

Og selv om det er politikerne som har vedtatt å stenge Nygårdsparken, er det politiet som må svare for bortvisningspraksisen. Politikerne i Bergen kan nemlig ikke instruere politiet. Dermed kan politiet heller ikke forklare den store innsatsen mot rusmiljøet i sentrum med at politikerne ønsker det. Og når politiet ikke bare grovt feilprioriterer, men i tillegg synes bevisst å handle utenfor lovens rammer for bortvisning, er kanskje grensen nådd for hva vi kan tåle?

Mitt krav til Hordaland politidistrikt er at den ulovlige, uverdige og diskriminerende bortvisningspraksisen av rusavhengige fra Bergen sentrum stanses umiddelbart.