**I løpet av** de ti obligatoriske skoleårene skal elevene utvikle samme kompetanse i å lese og skrive på både bokmål og nynorsk. Gjennom hele grunnskolen skal det legges opp til samtaler om begge målene, og fra og med 4. trinn skal elevene lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk. Etter 7. trinn skal de kunne eksperimentere med skriving av enkle tekster på sidemål. Et av kompetansemålene etter 10. trinn sier at elevene skal kunne «skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium».

Men hvordan skal elevene kunne tilegne seg så avanserte skriveferdigheter på sidemålet, som for om lag 85 prosent av norske elever er nynorsk, når nynorskopplæringen på de fleste skoler begynner først på 9. trinn?

HILDE TRAAVIK

I den politiske plattformen til det nye byrådet i Bergen står det at «det er et overordnet språkpolitisk mål at elevene i bergensskolen har kunnskap om og kompetanse i både bokmål og nynorsk», og at «Byrådet (…) vil søke staten om en forsøksordning med opplæring i sidemål fra og med tredje klasse på noen skoler». Det siste punktet er faktisk allerede satt ut i livet. Ved tre skoler i Bergen er det fra dette skoleåret satt i gang såkalt tidlig start med skriving på begge målformer fra og med 3. klassetrinn.Les også:

Det er flott, for det er klart at skal elever med nynorsk som sidemål virkelig utvikle kompetanse i å skrive og lese på sidemålet, må nynorskopplæringen begynne mye tidligere enn det som er vanlig. For elever med nynorsk som hovedmål og bokmål som sidemål er situasjonen langt lysere. Nynorskelever blir daglig «badet» — for ikke å si «oversvømt» - av bokmål gjennom ulike medier. Derfor utvikler de oftest god kompetanse i å skrive på sidemålet sitt.

Skriving og lesing er to sider av samme sak, nemlig skriftspråket, og de utvikler hverandre gjensidig. En blir flinkere til å lese og skrive gjennom å lese og skrive. Det er det bred enighet om blant fagfolk. Men det blir ikke utnyttet særlig godt, i og med at læreplanen nevner skriving på sidemålet som en kompetanse elevene skal ha tilegnet seg først etter 7. klassetrinn, og da bare som «eksperimentering». Lesing og skriving bør være «hånd i hånd»-aktiviteter i undervisningen.

Les også:

Selv er jeg i ferd med å sluttføre et prosjekt om tidlig start med skriving på nynorsk, der jeg fulgte en bokmålsklasse ved en skole i nærheten av Bergen. I tre år, fra 5. til 7. klasse, hadde elevene samfunnsfagsbøker på nynorsk, slik at nesten alle tekstene de leste i dette faget var på sidemålet. I tillegg ble elevene blant annet oppfordret til å skrive tekster i samfunnsfag på nynorsk. I undervisningen ble det ofte snakket om forskjeller og likheter mellom bokmål, nynorsk og egen dialekt. Elevene fikk også høre gode nynorske tekster lest høyt.

Prosjektet har tydelig vist at de ti-tolv år gamle elevene får mye kompetanse i å skrive på sidemålet nynorsk, noe de selv omtalte for eksempel slik: «Eg trur at etter tre år med nynorsk i samfunnsfag kjem eg til å bli betre enn dei som ikkje har hatt det». Et annet resultat er at holdningene til nynorsk hos så godt som alle klassens 25 elever var til dels svært positive, noe som ellers ikke er så selvsagt i Bergen og omegn.

Les også:

Politikere og skoleeiere i Bergen bør videreføre forsøket med tidlig start med nynorsk og utvide det til å bli en permanent ordning som skal gjelde alle elever i bergensskolen. Da vil det faktisk bli mulig for de fleste elever å kunne skrive nesten like godt på begge målføre når de går ut av grunnskolen.

PS! Eg skulle nok ha skrive denne teksten på nynorsk, men eg valde å skrive på hovudmålet mitt, bokmål, for kanskje å klare å lure nokre nynorskskeptikarar til å lese heile teksten.