NRKs miniserie «Norsk på 33 dager» viser klipp fra et forsøk fra intensiv opplæring i norsk språk og kultur. Kurset skal gi innvandrere, her flyktninger fra Syria, en mulighet til å «sjølve kjenne på kroppen korleis vi lever livet i Noreg».

At innvandrere med gode skolefaglige forutsetninger skal tilbys norskopplæring med rask progresjon, er en god idé. Introduksjon til norske samværsformer er også lurt. Lovnaden om en relevant arbeidspraksisplass gir deltakerne motivasjon for å lære.

Men når norsk kultur skal oppleves på 33 dager, risikerer vi å presentere en parodi av kulturen. Slik fremstår også noen av øvelsene i kurset. 17. mai-tog i oktober og leting etter påskeegg kan man kanskje leve med. Kanskje vil også NRK øke nyhetsverdien i dekningen sin gjennom en spisset fremstilling av kursopplegget. Men scenen der en kursdeltaker skal oppleve russetid og gruppepress ved å styrte en øl med tamponger i munnen, er vanskelig å forstå. En fremstilling av norsk kultur med fokus på det sensasjonelle og til dels vulgære og infantile, fører vel heller til større fremmedgjøring enn til integreringslyst?

En av kurslederne i programmet sier at de velger å presentere praksisformer som vi kjenner nordmenn driver med. Greit nok. Men kanskje er det en tommelfingerregel at hvis du også kjenner to nordmenn som heller ville grave seg ned i bakhagen enn å gjennomføre en slik aktivitet, egner den seg ikke til praktisk undervisningsøving for innvandrere heller.

De dårlige sidene av norsk drikkekultur er synlige for alle som går ut en fredagskveld. At mange nordmenn praktiserer måtehold eller avhold, er mindre synlig. Og dét er kanskje like interessant.

Det krever ydmykhet å være lærer for voksne. Hver kursdeltaker kan noe læreren ikke kan. Forskjellen mellom lærer og elever på et norskkurs er at læreren kan norsk.

Kunnskap fra voksenpedagogikken forteller oss at det er lurt å behandle voksne som voksne. Av voksne kan vi forvente et høyere refleksjonsnivå og en evne til å se at også den norske kulturen er mangefasettert. Vi vet at voksne elever ofte har det travelt, de har mindre tid til lek og tull. Voksne trenger å føle at undervisningen er relevant og nyttig for å nå et mål.

Deltakerne i «Norsk på 33 dager» har et slikt mål - i arbeidspraksisen mot slutten av kurset. Men kanskje kan det samme målet oppnås uten at deltakerne må leke russ, for eksempel gjennom bedre bruk av praksisprogram, kvalifiseringsprogram og godkjenning av utenlandsk utdanning.