Kvinnefronten publiserte 18. august en oversikt over hva de forskjellige partiene i Bergen vil gjøre for likestilling. I denne svarer MDG at de ønsker en sekstimers arbeidsdag, men uten lønnskompensasjon. Det vil si kortere arbeidsdag og mindre lønn, til alle. Som om alle har nok å rutte med i dag? Sekstimers dag uten lønnskompensasjon er jo det vi har i dag. Kvinner flest jobber sekstimersarbeidsdag, men betaler dette selv gjennom mindre inntekt, dårligere pensjonsvilkår og mindre tilknytning i arbeidslivet. Dette er det motsatte av å arbeide for likestilling.

For at 6 timers arbeidsdag skal være en suksess må vi anerkjenne at utgangspunktet ikke er likt for alle. Realiteten i dag er at menn fortsatt tjener langt mer enn kvinner. Typisk kvinnedominerte yrker tjener omtrent 85 prosent av mannsdominerte yrker med like lang utdanning, og kvinners inntekt er om lag 65 prosent av menn sin inntekt. Allerede lavt lønnende kvinner skal altså med MDG sin sekstimersdag få endra mindre i inntekt. Dette er usosialt.

Vi trenger flere hender i arbeid. Det er anslått en mangel på 30.000 sykepleiere og 50.000 helsefagarbeidere i løpet av de neste 20-30 årene. Sammen med renholdere, barnehagelærere og barnehageassistenter utgjør de en stor gruppe kvinner med gjennomgående lavere lønn enn menn, og enda mindre inntekt. Vi kan ikke takle fremtidens utfordringer hvis ikke vi har gode folk til å ta vare på oss når vi er syke, passe barna våre og støtter oss når vi nærmer oss livets slutt. Da må ikke straffe de som i utgangspunktet har problemer med å få endene til å møtes. I stedet bør vi sikre at de som i dag har selvvalgt deltid, heller jobber full stilling med en sekstimersdag.

Det private forbruket må ned. Dette er en del av veien til et grønt, bærekraftig samfunn. Og sekstimersdag må jobbes frem gjennom en allianse mellom fagbevegelsen, kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen. Fagbevegelsen må være med å ta dette verdivalget, og velge å ta ut framtidige verdiskapning i mer fritid og ikke mer lønn. 15 minutter i hvert oppgjør er forslaget fra Gerd Liv Valla, det er en god begynnelse. Da har vi sekstimersdag i løpet av 12 år. Det er ikke langt tid, når vi vet at det er 30 år siden man innførte 7,5 timers normalarbeidsdag gjennom tariffoppgjøret.

En solidarisk vei til det bærekraftige samfunnet inkluderer et maktperspektiv. Der en reduserer mest til de som har det største overforbruket, og ikke til de som allerede i dag sliter med å få endene til å møtes. Vi må starte med de gruppene som har den reelle, enorme kjøpekraften. Skattlegg bolig nummer to og innfør toppskatt er to sosialt forsvarlige tiltak.

Et miljøparti som ønsker å straffe lavtlønte kvinner er et miljøparti for eliten. Så mye for solidaritet. MDG har rett i at det er mulig å være blokkuavhengig. Det betyr ikke at det er noen god ide. For om en glemmer å tenke på omfordeling og sosial utjevning, så ender en opp med at det er de lavtlønte yrkene som må betale for verdens miljøkrig. Og glemmer en likestillingen så ender en opp med at det er kvinnene som må ta hele byrden.