Jeg var inne i min første høst som lærer i kunst og håndverk, og hadde satt elevene til å lage egne mapper til oppbevaring av tegninger. Det var denne mappen gutten i syvende klasse nå satt og dekorerte. Jeg hadde ikke helt ordene på tungen, men ga han en vennlig dult i skulderen. Jeg fikk et smil tilbake og gikk videre til neste elev, en jente som pyntet «Tegnemappe i kunst og håndverk 1998» med blomster og hjerter.

Disse elevene gikk på syvende trinn, neste år skulle de begynne på ungdomsskolen. Gjennom stortingsmelding 28 har Kunnskapsdepartementet med Torbjørn Røe Isaksen, tatt til orde for å dele kunst og håndverk på ungdomstrinnet, hvor elevene skal velge mellom et kunstfag og et håndverksfag.

Jeg mener dette er en svært dårlig idé. Jeg mener det er hærverk. Å dele faget vil underbygge kjønnsstereotyper, frarøve de unge viktig kompetanse og ta vekk det som er fagets styrke. Der man i dag driver godt, og i samsvar med læreplanen, kombineres kroppslige erfaringer, håndverk og materialkunnskap med estetikk, utforskning, kreativitet og personlige uttrykk.

Fuhr Bodil, Aftenposten

Da forming kom inn i norsk skole rundt 1960, avløste det sløyd for gutter og håndarbeid for jenter. Overgangen fra et kjønnsdelt fag til et felles formingsfag var sikkert vanskelig for mange, og den kjønnsstereotype tenkningen rundt hvilke materialer som passer for gutter og jenter har kanskje aldri helt sluppet taket.

I tiden etter 1960 har planverkene uansett hatt et felles faginnhold for alle elevene. Det er slik sett en lang fagtradisjon departementet ønsker å rokke ved når de vil åpne for dele faget i to på ungdomstrinnet.

Denne gangen er det ikke mellom kjønnene skillet skal gå, men i elevenes interesser. Vi er likevel mange som frykter at nettopp kjønn og sosiale strukturer vil danne det reelle skillet. Litt karikert kan vi få et kunstfag dominert av jenter og elever fra hjem med høy utdanning og inntekt. Håndverksfaget kan bli ensbetydende med gutter uten interesse for de mer teoretiske sidene av skolen.

I et intervju i Klassekampen (22.12.2016) sier kunnskapsminister Røe Isaksen selv at «det er mulighet for at du vil få en grad av kjønnsdeling, men jeg tror det er stor verdi i å velge ut ifra hva du er interessert i». Det er spesielt at kunnskapsministeren ser faren for kjønnsdeling uten i samme øyeblikk å slå fra seg fagdelingen som en dårlig idé. Segregering skaper segregering, strukturer som underbygger stereotyper i skolen legger snubletråder for verdier vi aktivt har arbeidet mot i flere tiår. Stereotyper fanges fort opp av barn og ungdom og bidrar i praksis til å begrense enkeltindividets reelle mulighet til å dyrke egne interesser og anlegg.

Røe Isaksen bruker verdien av å velge det en selv er interessert i som argument. Han har selvfølgelig rett i at egen interesse er en viktig motivasjonsfaktor. Slik er det for oss alle. Men selv om jeg deler Røe Isaksens tanke om at egeninteresse er en viktig drivkraft, skulle jeg like å vite om han ser for seg at dette også ville fungere godt i andre fag.

Jeg tror for eksempel at mange elever vil ha ulik interesse for poesi, algebra, historie og dans. Er det noe av dette som er aktuelt å stille til valg for elevene? Kunne det være en idé å la elevene velge mellom fysikk eller biologi i naturfag?

Det er opplagt at kunst og håndverk, på samme måte som andre fag, trenger endring og utvikling. Selv er jeg blant dem som tenker vi må påse at praktisk skapende arbeid i varierte materialer får større plass enn det har i dag. Vi må også diskutere hvordan vi forholder oss til samfunnsutviklingen og hvordan vi balanserer verdien av tradisjonshåndverk og klassisk kunst opp mot ny teknologi og nye kunstuttrykk.

Min opplevelse er at kunst og håndverk mange steder ikke er hva det kunne vært. Dette henger ikke sammen med at elevene ikke får velge en del av faget. Det henger sammen med dårlige rammevilkår. Mange lærere mangler utdanning i faget. Mange skoleledere har prioritert andre fag, hovedsakelig som følge av krav utenfra. Dette har gått på bekostning av spesialrom, delingstimer og materialressurser. Dersom departementet virkelig vil styrke faget, er det her de bør ta tak.

Jeg mener veien å gå er gjennom lærere med god kompetanse, tid til hver enkelt elev og verksteder tilrettelagt for varierte aktiviteter. Dette har en hatt mange steder, men forvitringen er skremmende stor.

I Stortingsmelding 28 står det at departementet vil «utrede om faget kunst og håndverk bør styrkes ved å dele faget i to ulike deler på ungdomstrinnet». På meg virker det underlig at en forutsetter at dette er noe som vil styrke faget. På meg høres det mer ut som om man «knuser» faget. Enkeltelever kan muligens få større spisskompetanse, der hvor en lykkes med gode strukturer, men det er vanskelig å se at de blir faglig styrket.

Så langt har jeg til gode å høre fagpersoner som uttaler at dette er en god idé, men jeg har hørt mange som mener det motsatte. Dette burde i seg selv være et tydelig signal. Min erfaring er at gode endringer skjer innenfra. Lytt derfor til fagmiljøene, gi faget akseptable rammefaktorer ute i skolene, og vis at dere ser fagets sammensatte verdi.

Gutten med tegnemappen er en elev jeg husker med glede. Han kombinerte alltid det beste fra flere verdener når han lagde noe. Han hentet inspirasjon i det han ble vist, men visste alltid å gi det sitt eget uttrykk. Jeg tenker han fant sitt uttrykk der kunst og håndverk møtes.