Etter valgseieren i 2013 var noe av det første regjeringen og samarbeidspartiene ble enige om, retningen for de nye skolepolitikken.

Frukt skulle byttes ut med skolebøker, læreryrket skulle løftes og kunnskap i skolen skulle være det overveiende premisset for politikken som skulle utvikles. Prosjektet har vist resultater, og skoler i hele landet kan vise til dramatisk fall i fraværet. Norske femteklassinger er best i Norden på matematikk, og for første gang er norske 15-åringer over gjennomsnittet på PISA-undersøkelsene. Det rulles ut mastergradutdanninger for norske lærere og nå økes inntakskravene i matematikk på lærerhøyskolen. Vi viser at det å stille krav er å bry seg, samtidig som kartlegging, åpenhet og bevisst ressursbruk i skolen løfter de som trenger det aller mest, og gir gode resultater. De borgerlige har definert et skoleprosjekt som fungerer. Spørsmålet man må stille seg før valget er: Hva er venstresidens skoleprosjekt?

I flere tiår tegnet venstresiden et rosenrødt bilde av norsk skole. Ingen visste den egentlige tilstanden, helt til PISA-sjokket kom i 2001. Illusjonen norske politikere hadde holdt gående i 40 år, sprakk. Resultatene viste at norske elever underpresterte drastisk i basisferdigheter og var blant de dårligste i OECD-landene. Da Kristin Clemet tok over ministerstolen var noe av det første hun gjorde å kartlegge hvilket utbytte elevene fikk av undervisningen. Dette til stor frustrasjon og irritasjon fra venstresiden. Spesielt SV, som har bygget en skolepolitikk rundt ”ansvar for egen læring” og en skole som ikke stiller krav til skolene og elvene. Dette spiller rett i hendene på de skolesterke elevene, men det er denne politikken som gjør at svakere elever faller fra.

Får vi status quo med et Arbeiderparti som har idé-tørke, eller får vi SV-politikk med heldagsskole, fjerning av lekser, karakterer, eksamen og fraværsgrensen. SV vil også kaste enhver form for kartlegging, nasjonale prøver og PISA-testing. I motsetning til Arbeiderpartiet skal SV ha skryt for at de faktisk mener noe, men politikken vil være en kraftig reversering av de positive resultatene av dagens skolepolitikk.

Fraværsgrensen har fått mye kjeft, men fra hele landet renner det inn positive tall om klasserom som fylles opp av elever. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver gir oss en pekepinn på hvilke skoler, klasserom og elever som trenger ekstra oppfølging og ressurser. Det er dessverre slik i dag at hvor du går på skole, har mye å si for hva slags utdanning du får.

Hvor du bor i landet eller hvilken skole du går på, kan få mye å si på hvorvidt du kommer til å droppe ut av skolen, fullfører videregående, eller tar høyere utdanning. Det viktigste målet må være at uansett om du bor i Finnmark, Bergen eller Hedmark har alle elevene de samme mulighetene. Derfor er vi avhengig av verktøy som kartlegger hvor skoen trykker mest slik at oppfølging, ressurser og etter- og videreutdanning av lærere kan prioriteres. SV kan ta Skole-Norge i en 180 graders omdreiing som endevender progresjonen som er oppnådd i norsk skole. Det er tydelig at de vil opprettholde illusjonen som var før PISA-sjokket i 2001.

Velgerne fortjener å vite hva som blir skolepolitikken med Jonas Gahr Støre som statsminister. Får vi et Arbeiderparti som ikke mener noe om norsk skole, eller får vi nok en gang en kunnskapsminister fra SV som sier nei til alt som fungerer i norsk skole?