Bjerkestrand viser til den nylige sammenslåingen av Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet som et nytt fakultet ved Universitetet i Bergen, og til det nye praktbygget til Kunsthøgskolen i Møllendalsveien, som hele byens kunstfelt har ventet så lenge på.

Bjerkestrand ser det nye bygget som en mulighet til å løfte kunstfeltet «ut av det provinsielle, over de ørkesløse debattene om «hva som er kunst», om smak, behag og sånn som ting alltid har vært».

Vi mener kunstfeltet i Bergen er og skal være i forkant internasjonalt, noe som kommer til uttrykk blant annet i diskusjonene som foregår i kunsten. Nettstedet Kunstkritikk kåret nylig Bergen Assembly 2016 til den mest anbefalte utstillingen i Norge i året som gikk, og én av grunnene til det er nettopp samtalene og møteplassene som var en så sentral del av triennalens konsept.

ANBEFALT UTSTILLING: Bergen Assemblys samtidskunstmønstring i Sentralbadet. Tarek Atoui laget instrumenter for døve.
Ørjan Deisz

Bergen kommune skal i 2017 lage en ny kunstplan som skal gjelde fra 2018–2027. Den nåværende kunstplanen «Kunstbyen Bergen», rullert i 2013, gjelder ut året. Kunstplanen har fungert som det sentrale plandokumentet for kommunens arbeid for å styrke fagfeltene musikk, visuell kunst, elektronisk kunst, tverrestetiske uttrykk, film og litteratur.

I løpet av våren vil Bergen kommune invitere aktører fra alle fagfelt til å bidra med erfaringer og ideer i arbeidet med den nye planen. Planen skal være et verktøy for de folkevalgte og kulturadministrasjonen, skapt ut av kunstfeltets behov og ambisjoner.

Innledningsvis i dette arbeidet inviterer jeg til et heldags seminar på USF Verftet 6. februar 2017. Denne dagen skal brukes til å stille noen spørsmål om hva Bergens kunstfelt er og hvordan feltet ønsker at det skal utvikle seg. Jeg vil lytte til erfaringer fra aktører med en bred kompetanse innen sine felt, erfaringer som kan gi viktige perspektiver på byens kunstliv og våre ambisjoner.

I arbeidet med planen står to ønsker sentralt: at Bergen skal være en nyskapende kunstby i internasjonal sammenheng, og at kunst skal spille en sentral samfunnsrolle i Bergen. Vi tror disse ønskene er gjensidig avhengige av hverandre og ønsker å diskutere hva de innebærer og hvordan de kan oppfylles, sammen med feltets aktører.

I arbeidet med planen står to ønsker sentralt: at Bergen skal være en nyskapende kunstby i internasjonal sammenheng, og at kunst skal spille en sentral samfunnsrolle i Bergen.

«Skal Fakultet for kunst, musikk og design forsvare forventningene til nybygget alene, må det åpne seg mot byen og omlandet», skriver Bjerkestrand. Vi i Bergen kommune vet at miljøene allerede er synlige. Vi ser at kunsten utfolder seg i alle byens rom.

Bjerkestrand etterlyser en «mye større grad av samarbeid med de andre kulturinstitusjonene». Vi følger feltene og ser de mange og nyskapende samarbeidene. Men også vi vil gjerne ha mer: mer kunst i samfunnet vårt, mer kunst som våger å ta plass. Det innebærer å gi plass for kunsten i byutvikling – og i avisspaltene.

Å snakke om kunstens samfunnsrolle innebærer en bevisstgjøring av den potensielle makten kunsten har.

SKULPTURLØYPE: Denne skulpturen, Re-Sources som skal stå i den nye skulpturløypen ved Stor Lungegårdsvannet.
illustrasjon

Møllendal er et eksempel der kunsten har fått ta plass, gjennom Wrap, Tag Team, Trykkeriet, Flaggfabrikken, Kunstgarasjen, Skulpturløypen som er under utvikling, Kunstskolen i Bergen og nå det nye kunsthøgskolebygget. Vi må anerkjenne at kunstfeltet består av steder der samfunnet nettopp er et samfunn. Man samles i konsertsalen eller i teateret om en forestilling som gir en felles opplevelse. Kunstkritikken er rommet hvor den borgerlige offentligheten har fått oppstå, og meninger blitt brynt mot hverandre.

I en urolig verden gir kunstfeltet nye innsikter og perspektiver, stiller spørsmål og presenterer alternative tenkemåter og virkeligheter, en funksjon som blir stadig viktigere, både lokalt og globalt. Godt nytt kunstår!