Lederskribenten i BT hevder 6. januar at å svekke humaniora ikke vil styrke Norges innovasjonsevne. Mange interessante nye løsninger kan oppstå nettopp i skjæringsfeltet mellom samfunnsfagene og teknologifagene. Derfor er det en stor misforståelse at NHO ikke anerkjenner betydningen av samfunnsfag og humaniora.

Det vi er opptatt av, er dimensjoneringen. I Norge utdanner vi færre studenter innenfor teknologi- og realfag enn land det er naturlig å sammenligne seg med. For eksempel studerte 31 prosent av de uteksaminerte studentene i Tyskland realfag og teknologi i 2012, mot 17 prosent av totalen i Norge. Denne andelen er tilnærmet lik som i 2002.

Norge trenger flere studieretninger som fører ut i det produktive næringslivet. Vi må ha flere som skaper økonomiske verdier dersom vi skal finansiere velferden og løse klimautfordringen. Teknologikompetanse er grunnlaget for å skape nye bedrifter og jobber innen høyteknologiske områder. Og skal Norge lede an i grønn teknologiutvikling, må norske bedrifter være ledende i å utvikle og ta i bruk nye teknologier.

Vi må derfor stimulere flere til å studere realfag og teknologi gjennom insentiver og satsinger som «Jenter og teknologi». NHO foreslår blant annet å øke stipendandelen til 50 prosent av basisstøtten for realfag og teknologifag.

NHO er også opptatt av utviklingen i antall studieprogrammer på masternivå. Totalt har antall mastergradsprogram økt med 44 prosent på ti år, fra 650 i 2004 til 941 i 2014. NHO mener vi trenger en mer overordnet nasjonal plan for hvordan de ulike studiestedene skal spesialisere seg fremover. Og skal vi ha god kvalitet på dagens utdanninger, må vi også konsentrere ressursene om færre studieprogrammer.

En reduksjon til færre programmer kan skje gjennom større konsentrasjon av studenter og fagmiljøer. Det må ikke nødvendigvis skje gjennom å legge ned mange utdanninger. Men det kan bety at flere studieprogrammer bør slås sammen som et ledd i den pågående strukturreformen.