Byen har lenge vært kry over at Bybanen i det hele tatt finnes, med sin ene linje. Nå er tiden inne for å heve ambisjonene for hva Bybanen skal være. Premissene for striden om hvor banen mot nord skal gå, er utdaterte og må endres.

I dagslys over Bryggen, eller i tunnel? Svaret er ja, takk, begge deler. Vi i Naturvernforbundet lanserer en enkel modell, hvor vi tenker bybane på to ulike måter.

Først har vi den klassiske Bybanen, slik vi alt kjenner den: Går mest på overflaten, har mange stopp der folk bor og jobber og er perfekt for korte og mellomlange avstander. Den fornyer og utvikler byen der den går. Det skjer ved fortetting, slik at mange bor og arbeider i gangavstand fra bybanestoppene, og det skjer ved nye gang— og sykkelveier langs traseen.

Byen åpnes opp og bringes tilbake til innbyggerne. Den klassiske Bybanen er altså både et transportmiddel og et redskap for byutvikling. Men - den er ikke skapt for rask transport over lengre avstander.

Det trengs noe mer. Vår by vokser hurtig. Om den ikke skal forstoppes, trenger vi et alternativ til bil som er konkurransedyktig også på tid. I tillegg til den klassiske «byutviklings»-banen, bør vi bygge lynlinjer.

Her er hovedhensikten rask transport, ikke fortetting og byutvikling. Skinnene og vognene er akkurat de samme som for resten av Bybanen, men det er få̊ stopp underveis, og traseen er adskilt fra annen trafikk. Dermed kan bybanevognene kjøre i høy fart. Fra Mindemyren sørover langs Sjølinjen til Nordås/Lagunen kan passasjerene suse avvgårde i 70- 80 km/t, på vei mot Lagunen eller Flesland.

(Teksten fortsetter under grafikken)

Bybanekart_v5.jpg

ILLUSTRASJON: NATURVERNFORBUNDET

På samme vis bør folk som skal mellom sentrum og Åsane ha et hurtig bybane-alternativ. Om vi bygger en lynlinje i tunnel fra sentrum, trenger ikke denne stoppe før ute i Sandviken et sted. Her møter lynlinjen den klassiske Bybanen, som glir over Bryggen og sørger godt for nærtrafikken utover i folketette Sandviken. Fra Sandviken fortsetter lynlinjen direkte til Eidsvåg.

Vi foreslår også en lynlinje fra Åsane sentrum til Klauvaneset ved Nordhordlandsbrua, hvor folk kan bytte fra bane til buss, sykkel og bil. Denne lynlinjen kommer i stedet for mer motorvei: Når mye av persontrafikken overføres fra vei til bane, forsvinner grunnlaget for Nyborgtunnelen.

Om vi også bygger en tredje lynlinje mot vest, vil lynlinjene gi en reisetid til Bergen sentrum ned mot 15 minutter fra Loddefjord/Storavatnet, Lagunen og Åsane sentrum. Da er kollektivtilbudet blitt så konkurransedyktig mot bil, også på reisetid, at det blir aktuelt med enda kraftigere restriktive tiltak mot privatbilbruk fordi alternativene er så gode.

Det er viktig at vi bygger den vanlige Bybanen først, deretter lynlinjer. Denne rekkefølgen vil drive frem en fortetting i sentrale byområder som man ikke oppnår om man først legger til rette for rask transport over større avstander. Lynlinjenes oppgave skal ikke være å få byen til å ese enda mer utover, men å få trafikk over fra bil til bane.

Les også:

All erfaring fra byer som vokser, viser følgende: Bygger du mer vei, øker du biltrafikken. Nye eller bredere veier lokker flere bilister ut på veiene, og snart oppstår køer på nye steder. Vi vil derfor stanse all bygging av motorveier. Milliardene vi sparer, vil vi bruke på et historisk løft, på et nytt, grønt trafikksystem. Her må Bybanen være ryggraden. Vi bør rendyrke to ulike profiler: Den klassiske byutviklingsbanen, og de raske lynlinjene.

Har vi råd? Til syvende og sist handler det om hvordan vi bruker ressursene. Logikken er såre enkel. Bruker vi pengene på nye veier, får vi mer veitrafikk.

Satser vi i stedet ressursene på kollektivtransport, sykkel og gange, ja, da får vi fler kollektivreisende, syklende og gående. Og ikke minst får vi glade folk på Bybanen mot nord — både de som velger dagruten over Bryggen og de som foretrekker lynlinjen i tunnel.

Vi har nå en historisk mulighet til å skrinlegge konflikter og rot, og gi byen det den trenger: Mindre biltrafikk og en bybane som vil skinne.