Lærer Gamledager og jeg var lærere i bergensskolen på en tid da det var finske tilstander i norsk skole. Den gang leste den kloke lærer daglig høyt for elevene, i trygg forsknings- og erfaringsbasert forvissning om at høytlesing er beste sort språkstimulering, muntlig som skriftlig.

Hun verdsatte fellesopplevelsene elevene fikk ved å lytte til bøker som Narnia og Brødrene Løvehjerte. Hun var opptatt av litteraturens estetiske dimensjon, og av at elevenes kreativitet ble stimulert av god litteratur.

Hun kjente anekdoten om moren som oppsøkte nobelprisvinneren Albert Einstein for å få råd om hvordan hun skulle hjelpe sønnen sin å bli flink i matematikk. «Les eventyr for ham», svarte nobelprisvinneren. «Det gjør jeg», sa moren, «men hva kan jeg gjøre for at han skal bli enda flinkere»? «Les enda flere eventyr!», sa Einstein.

Mye har forandret seg i skolen, og ikke alt har vært til det bedre. Geir Kvalheim, alias Lærer Gamledager beskriver situasjonen betimelig i sitt innlegg «Når ukeplaner styrer familien» i BT 15. juni. Lærer Gamledager drømmer om Finland, der prøver og tester ikke styrer undervisningen, men som likevel er på topp i internasjonale undersøkelser.

Jeg har møtt mange lærere som sier at tiden ikke strekker til, det er umulig å lese så mye for elevene som før nasjonale prøver og detaljerte ukeplaner ble tredd ned over hodet på dem av politikere og skoleadministrasjon.

Det er ikke lenger høytlesing siste time om fredagen, som elevene trodde var «kosetime», men som egentlig var beste sort norskundervisning. Den er erstattet av fredagstest; et biprodukt av nasjonale prøver og andre prøver.

Les også:

I fredagstesten blir elevene prøvd i det de har vært gjennom faglig den siste uken. Oftest blir isolert detaljkunnskap vurdert, ikke om elevene har forstått.

Førstelektor ved Senter for leseforskning, T. F. Hoem (2014), skriver at «Når læreren 'napper ut' litt fakta her og der uten å sette det inn i en større sammenheng, risikerer en at elevene oppdras til å bli 'pinsettlesere', som ikke lærer seg å reflektere eller se helheter og sammenhenger. Når kunnskapen kvantifiseres og blir gjort om til sammenliknbare tall, og elever år etter år får 3/10 rette, gjør det noe med elevenes selvbilde, …».

Dette kan politikere, skoleadministrasjon og skoler umulig være bekjent av jevnlig å utsette elevene for helt fra småskoletrinnet. Det må heller legges til rette for at barna får en positivt stimulerende avslutning på uken i form av gode fellesopplevelser.

Jeg underviser fremtidige lærere ved Høgskolen i Bergen i hvordan skrive— og leseopplæringen kan legges opp. Til lærerstudenter og til lærere på kurs pleier jeg spøkefullt å si at hvis de greier å huske bare én ting fra min undervisning, må det være å lese høyt for elevene hver dag.

Mange studenter møter et «praksissjokk» når de kommer ut i skolen, og svært mange slutter etter kort tid. Kanskje er det snarere en «praksissorg» de føler - over all måling, testing, planer og dokumentasjon som dagens skole er så full av, og som reduserer mulighetene for å stimulere elevenes kreativitet og dannelse.

I Ludvigsen-utvalgets innstilling (NOU 2015:8, Fremtidens skole) som nylig ble offentliggjort, understrekes det at elevene i tillegg til å utvikle kunnskap og kompetanse skal støttes i sin personlige utvikling og identitetsutvikling. Her kan skjønnlitteratur og andre «skjønne» disipliner som musikk, drama og forming virke svært positivt inn.

Les også:

Grisen blir ikke feitere av å bli veid, sier et ordtak. Overført til dagens skole kan det uttrykkes slik: Elevene lærer ikke mer av å bli testet. Ikke alt som teller, kan telles! Det er på høy tid å redusere omfanget av tester og prøver, og slik legge til rette for at elevenes helhetlige utvikling kan bli stimulert; at de får utvikle seg til «gagns mennesker», som det tidligere sto i grunnskoleloven.