**Mange er fulle av** aggresjon mot åpne russcener og belastningene disse skaper. Folk er lei av narkomane som forsøpler, truer- og oppfører seg på asosialt og direkte tullete vis. Det finnes ingen unnskyldning for å plage andre mennesker. Forventer man å bli respektert av samfunnet, må man respektere andre.

Hvorfor er åpne russcener er blitt et så stort problem i vårt lille kongerike? Også i andre deler av verden finnes det nok av dem som mister kontrollen, og ender i et altomfattende avhengighetsforhold. Det bør vel ikke være nødvendig å være et geni for å legge to og to sammen. Forskjellen er at man i stadig flere land forstår så inderlig godt at overdreven rusmiddelbruk ikke er et politiproblem, men et helseproblem.

Les også:

Dersom noen fortsatt, i 2015, mener at en fortjener slikt, siden man «er så dum og begynner med dop i første omgang», vil jeg gjerne si at man bør tilgi dem siden de tydeligvis ikke engang er i nærheten av å vite hva de gjør. Sannheten er nemlig at bak de aller fleste store, synlige rusproblem ligger det haugevis med problemer og vektige grunner til at ting ble som de ble. I min fortid som kronisk tørst junkie har jeg ikke tall på hvor mange mennesker jeg har møtt som har en ryggsekk full av traumatiske opplevelser som barn, ubehandlede ADHD-diagnoser eller psykiske vansker. Det er som regel langt ifra tilfeldig at folk havner på skråplanet. De som har det bra i utgangspunktet som regel ro seg i land igjen før det er for seint.

Det koster å skrive disse ord. Vet du hva grunnen er? Jeg hater stigmatisering og tunnelsyn. Og sannheten er jo ikke at det er syke og svake tapere som blir narkomane. Ting er sammensatt, en sak har flere sider. Det vet alle som har levd et liv med ulike bølgedaler. Det jeg ønsker å skape forståelse for er at mange av de stoffene folk er hektet på, som heroin og amfetamin, egentlig fungerer som medisiner. Medisiner som dekker et behov. Det er nemlig ikke kun fordi heroin er deilig eller at speed føles bra at folk ender som slaver av stoffene.

I mange land får man hjelp når uhellet først er ute. Man driver skadebegrensing, i stedet for å sette seg ned på baken i byrådsstolen og nekte narkomane et verdig liv. Spør du meg, er det soleklart at et brukerrom i sentrum vil eliminere gateproblemet Bergen pr. i dag opplever. I stedet for å gjøre livet enklere for dem det gjelder, jager man narkomane som en saueflokk fra bydel til bydel. I andre land kan din private lege skrive ut medisinen du behøver uten å få yrkeskarrieren ødelagt av fylkesleger og stat.

Les også:

Moralen politikerne bedriver ved å nekte ethvert tiltak som sparer liv i Narko-Norge, er i andre land byttet ut med medmenneskelighet og sunn fornuft. I Portugal avkriminaliserte man bruk og kjøp av narkotika for 15 år siden. Gevinsten er mikroskopiske dødsrater og at langt mindre mennesker tester ut illegale stoffer enn her på berget. Portugal har en kristendemokrat som president. Tenk om norske likesinnede kunne hørt litt på ham.

De fleste av oss hadde ikke tatt heroin selv om man hadde solgt det på Vinmonopolet. Når Ap nå går inn for heroinmedisinering i Norge er det viktig for dem å understreke at det kun er 100— 200 mennesker som trenger slikt i Norge. Virkelig fjernt spør du meg, men bedre enn nåtidens store ingenting.

De fleste av oss hadde ikke tatt heroin selv om man hadde solgt det på Vinmonopolet.

Argumentene i dette innlegget har jeg brukt siden starten av 90-tallet. I lengre perioder har jeg mistet fullstendig troen på at også Norge en gang vil lære. Lære hvordan vi tar vare på hverandre. Da vil nemlig dere som plages av livstrøtte narkomane som slenger sprøyter på gaten og oppfører seg dumt også få det bedre. Grunnen til irritasjonen deres i utgangspunktet, er nemlig at ingen av dem som har makt til å gjøre noe gidder å ta seg bryet med å gjøre det.

Mens man i land som Danmark og Sveits medisinerer heroinister og andre tunge narkomane, og lar dem leve under verdige forhold med blant annet brukerrom, så lar vi i Norge dem heller dø. Mens de fornedrer seg mest mulig på veien. Og veien, den er brolagt med flotte visjoner, gode tanker og blytung moral. Man bør nemlig ikke hjelpe noen, da kan jo barna tro at det er greit å bli narkoman.