Det var både forvirrende og fascinerende da det kom fram at Haukeland sykehus, avdeling for rusmedisin, på helsefaglig grunnlag skal be om å få opprette et brukerrom. Der det blant annet skal kunne deles ut substitusjonsmedisiner, blant annet heroin.

Forespørselen ble avvist kontant av helseminister Bent Høie, som bare hadde hørt om planen. I mediene fremsto det som om Haukeland universitetssykehus hadde foreslått en heroinklinikk, som i Nederland, Danmark og Sveits. Bent Høie misforsto også og utbrøt umiddelbart at de kunne spart seg forespørselen.

Vi bevitnet at en helsefaglig begrunnet forespørsel ble avvist usett av rent politiske årsaker, uten å ha lest forespørselen og uten å ha forstått den. Den ellers sindige helsepolitikeren ser åpenbart svart av ordet «heroin».

Heroinklinikkene har blitt kjempet fram i Europa i nær 20 år. Åtte land deler nå ut heroin. Klinikkene var ytterst omstridte. Under slike forhold tekkes motstanderne ofte litt, for å få nødvendig handlingsrom. Det har vært de rigide kriterier og ikke medikamentet som gjorde at de ikke kan bevise at de når fram til de vanskeligst stilte.

Heroinklinikkene har kun vært åpne for de som kan vise til at de verken profiterer på buprenorfin (Subutex/Suboxone) eller metadon. Det er et rimelig trangt nåløye, all den tiden det tar. Flere lands myndigheter krever at medikamentet kun skal injiseres. Hvilket er utenkelig for mange heroinbrukere på kontinentet. Haukeland sykehus kan utvikle sine egne helsefaglig begrunnede restriksjoner.

Det eksisterer allerede et lavterskel medisinutdelingssenter i Oslo. Dette skal bygges i Bergen også. Vi har altså fått en aksept i Norge for at noen faller utenfor det ordinære substitusjonstilbudet og derfor må tilbys medikamentene på lavterskelklinikker i storbyene. Ingen debatt, ingen politisk protest, dette vokser seg fram i Oslo og Bergen uten noen som helst diskusjon. Fordi de kun tilbyr Suboxone og ikke kun heroin.

De aller fleste argumenter mot heroinklinikkene fra den norske debatten, faller på stengrunn i møte med den etablerte politiske aksept for å drive lavterskelsenter for utdeling av avhengighetsmedisin. Avdelingsdirektør Ola Jøsendal ser åpenbart paradokset i dette. Samtidig går debatten varmt i Bergen. Om den varslede stengingen av Nygårdsparken og om sprøyterom.

Universitetet i Bergen inviterte nylig til et narkotikapolitisk seminar om utfordringene i Nygårdsparken. Ola Jøsendal og undertegnede var der, og lærte av professor Ambros Uchtenhagen ved universitetet i Zürich at avkriminalisering, sprøyterom og lavterskel utdeling av metadon anses som avgjørende for å stenge de åpne russcenene i Europa.

De gikk fra å se det som et kriminalitetsproblem og over til å se det som et helseproblem. Et sprøyterom har allerede eksistert i Oslo i ni år. I disse dager utvides både åpningstidene og kapasiteten.

Bemerkelsesverdig få ser paradokset i å tillate sprøyterom, men samtidig avvise heroinklinikker og brukerrom. Med et sprøyterom brukes masse ressurser på å tilrettelegge for bruk av illegalt produsert, fraktet og ervervet heroin. Skittent sådan, styrken er ukjent og pengene går til narkoindustrien.

Sprøyterommene gir svært gode resultater, men dette er en lite forsvarlig tilnærming sett i lys av at man kan legge til rette for at de samme menneskene får komme rett til klinikken og motta legal medisin. Enten Suboxone, Subutex, metadon, langtvirkende morfin eller heroin.

Svakheten til heroinklinikkene i Europa er rigiditeten, inkludert at de kun tillater ett medikament. Og ofte kun en inntaksmåte. I Norge behøver vi ikke å gjennomgå de samme fødselsproblemene. Ei heller behøver vi urimelige inntakskriterier.

Vi har aksept for sprøyterom i Norge og vi har aksept for lavterskel utdeling av avhengighetsmedisin, da er det merkelig at helseministeren går i svart bare av ordet heroin. Jeg anbefaler heller å lese den kloke forespørselen, for så å sende et svar. Jeg venter spent og ønsker god jul.