**Sosialbyråd Silje Hjemdal (Frp)** [svarer i BT 23. juli ](http://www.bt.no/meninger/debatt/Heroin-er-ingen-mirakelkur-3403805.html)på vår kritikk av de krenkende bortvisningene stoffavhengige får i Bergen ved å avvise at heroinassistert rehabilitering (HAB) er en mirakelkur.

Vi har aldri hevdet dette.

Tiltaket er likevel viktig om målet er å innskrenke åpne russcener. I europeiske land der man har innført HAB eller alternativt hatt morfin som et tredje preparat i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), har kriminell aktivitet og rekruttering til opiatbruk gått drastisk ned, mens brukerne har fått bedre helse og mer verdige liv.

Les også:

Det er vel og bra med medikamentfrie alternativer, men innenfor substitusjonsbehandling har vi mye å hente nettopp i rehabiliteringen som sosialbyråden etterlyser, om valget av medisiner blir optimalisert. Målet er at pasienten blir stabilisert kun på medisiner forskrevet av lege, uten behov for å selvmedisinere med illegale medikamenter.

Riktig medisinvalg er grunnsteinen for at rehabilitering i det hele tatt skal være mulig. Den svarte omsetningens stressende runddans hindrer muligheten til å delta i rehabiliteringstilbud. Å møte brukernes behov for medisiner vil forbedre livskvaliteten, samtidig som de åpne stoffmarkedene reduseres.

Hjemdal hevder at dagens tjenestetilbud tar rehabiliteringsbiten alvorlig. Noe godt er gjort, men satsing på politi var det eneste som var skikkelig på plass da Nygårdsparken stengte med en innsatsenhet på elleve mann. Kommunen har etablert mottaks— og oppfølgingssentre (MO), men det er bare MO Nesttun som er rettet direkte mot rehabilitering av deltakere i åpne stoffmiljø. MO Strax eksisterte allerede, mens MO Wergeland er et ettervernstilbud. Ingen av tilbudene har brukerrom etter modellen man har i flere europeiske byer.

Les også:

Kommunen har satset på nye kommunalboliger, men det er for få. Tross statlige pålegg om det motsatte, er stoffavhengige samlokalisert i kommunalboligene før, under og etter endt behandling. Det forhindrer dessverre rehabilitering.

Helse— og sosiale tiltak er på langt nær på plass. Derfor virker politiinnsatsen med utstrakt bruk av bortvisning og høye bøter svært demoraliserende og fører til økt behov for å selvmedisinere fremfor motivasjon til å rehabiliteres. Når kommunen, Helse Bergen og politiet i samarbeid har økt bruken av restriktive tiltak i helsesektoren, blir det for mye for mange stoffavhengige.

Fra vårparten ble det innført flere kostbare urinprøvekontroller og strengere henteordninger i LAR Helse Bergen. Om bruken av slike kontrolltiltak uttalte Kari Kjønaas Kjos (Frp) til NRK 16. januar: «Vi kan ikke begynne å stramme inn på ordningen for alle fordi det florerer av stoff på gaten. De som håndterer LAR-ordningen, skal ikke betale prisen for at vi ikke klarer å håndtere lekkasjene».

Les også:

Lekkasjer av LAR-medikamenter, ukritisk sidemedisinering med illegale preparater og frafall fra LAR skjer under det brukerne selv karakteriserer som feilmedisinering. LAR-pasienter får problemer når de opplever bivirkninger det ikke blir tatt hensyn til. De som sliter i LAR, sier behandling med opiatene heroin eller morfin ville stabilisert dem bedre enn det som oppnås med de nåværende medikamentene.

Å utvide medikamentutvalget i substitusjonsbehandling til å inkludere heroin og morfin og samtidig lempe på regler for å medisinere andre lidelser enn avhengighet (eksempelvis angst), vil bidra til at flere lykkes. Det vil også redusere overdosefaren betraktelig.