Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener BTs kritikk av hans sidemålspolitikk er upresis, uopplyst og uorginal. La meg begynne med en beklagelse: Det var feil av oss å påstå at han brukte valgfrihet som et argument for å fjerne sidemålskarakteren i år. Det har han gjort tidligere, men ikke denne gangen.

Dagens sidemålsundervisning fungerer ikke godt nok. Der er jeg og kunnskapsministeren helt enige. Forøvrig er vi saklig uenige. Det store mysteriet er hvordan Isaksen har tenkt at norske barn skal lære seg nynorsk når det heretter skal legges mindre vekt på skriving. For nynorsk er altså et skriftspråk.

Om skoleelever heretter skal lese mer nynorsk, er det gledelig. Det er den beste veien inn i språket. Men å fremheve språkhistorie på bekostning av opplæring i det skriftlige språket, vil neppe bedre elevenes ferdigheter.

Spørsmålet kunnskapsministeren bør stille seg, er hvordan sidemålsundervisningen kan bli bedre, uten at ambisjonene svekkes.

Å lette arbeidsbyrden for lærere høres forlokkende ut, men det er ikke et pedagogisk løft. Det Isaksen ikke tar nok på alvor, er hvilken effekt vedtaket kan ha for nynorskens status blant skoleelever, foreldre og lærere.

Dessverre har ikke Høyre noen troverdig oppskrift på hva de skal fylle sidemålsundervisningen med for å holde nynorskandelen oppe. Men det er fortsatt lenge til valget.

Mener du alvor, Isaksen, kan du vel lansere et troverdig og motiverende løft for undervisningen i nynorsk?