1. mars var fristen for å søke videregående opplæring, og allerede før jul var kampen om elevene i gang med reklame på kino, i aviser og åpne videregående skoler på kveldstid for å lokke elever til sin skole.

Erfaringene fra tidligere år har vist at de mest populære skolene, både de offentlige og de private, ligger i Bergen sentrum. Med det frie skolevalget vi har hatt i flere år, har vi fått et system med A- og B-skoler basert på karaktersnittet til de ulike skolene. Snittkarakteren for de private skolene kjenner jeg ikke, men på offentlige skoler som Amalie Skram og Bergen katedralskole må søkerne ha rundt 4,5 og 5 i snitt for å få plass. Andre skoler, særlig de i utkanten av Bergen, får et større antall av elever med karaktersnitt på under 4 og ned til 2. I tillegg går elevtallet ved disse skolene ned.

Dette gjør selvsagt ikke disse skolene til dårligere skoler, kanskje tvert imot. Men mange av elevene ønsket seg kanskje også til sentrumsskoler, men fikk ikke plass på grunn av for svake karakterer fra ungdomsskolen. Hvis man ikke er særlig skolemotivert fra før, kan dette være nok til at elever faller fra, noe man lenge har prøvd ulike tiltak for å motvirke uten å lykkes. Derfor gikk det nåværende flertallet i Hordaland fylkesting til valg på å endre inntaksreglementet, blant annet se nærmere på prinsippet om fritt skolevalg. Endringen av reglene settes i verk ved inntaket til høsten.

Men nå viser det seg at det nye inntakssystemet fører til få eller ingen endringer. Opp som en løve, ned som en skinnfell! Det er fortsatt karakterene som skal avgjøre hvilken skole du får plass ved. I stedet for å gi muligheter for elever med middels eller svakt karaktersnitt til å få plass ved de mest populære offentlige sentrumsskolene, skal nå inntaksreglementet prøve å sikre at elever som ønsker det, etter en skjønnsmessig vurdering skal ha en slags fortrinnsrett til den skolen de bor nærmest til.

Jeg siterer fra søkerhåndboka til Hordaland fylkeskommune: «Elev med lang reiseveg kan søkje om skjønnsmessig vurdering av søknaden for å få større sjanse til å kome inn på næraste skule i høve til bustadsadresse. Dette gjeld for eitt av dei tre utdanningsprogramma som er søkt, og det er ein føresetnad at næraste skule blir søkt som skuleynskje 1».

Dessverre løser dette lite eller ingenting. Det som har skjedd de siste 15-20 årene, er at elever som bor nær en utkantskole, har søkt seg til sentrum i stedet for til den skolen de bor nærmest. Nærskolen får i stedet både lavere karaktersnitt og et redusert antall elever, som igjen kan føre til at skolen blir nedlagt.

La meg gi et konkret eksempel: Tidligere var det to videregående skoler på Laksevåg, en yrkesskole og en allmennfagskole (gymnas), før skolene ble slått sammen høsten 2003. Laksevåg gymnas var tidligere en stor allmennfagskole. I skoleåret 1993-94 var der 600 elever fordelt på 21 klasser. I 1998-99 var elevtallet redusert til ca 340 elever fordelt på 12 klasser. 12 år senere hadde skolen to til tre klasser pr. trinn, altså mellom 160 og 240 elever på det som i dag i stedet for allmennfag kalles studiespesialiserende utdanningsprogram (stud.spes). I 2017 skal stud.spes.-tilbudet legges ned.

Samme utvikling har tilbudet av vidergående skoler i andre bydeler. Fana gymnas er lagt ned, U. Pihl har de senere årene opplevd lavere søknadstall og skal slås sammen med Tertnes. Garnes har etterhvert fått redusert tilbud og skal slås sammen med Arna. Skoler som Os gymnas, U. Pihl og Fyllingsdalen har hatt fire klasser pr. trinn, men sitter i dag igjen med maks tre klasser pr. trinn, noen kanskje med bare to. Austrheim og Osterøy har lenge slitt med å få nok elever til stud.spes. Med en eller to klasser pr. trinn får skoler ikke ressurser nok til å tilby et forsvarlig fagtilbud.

Dette er resultatet av prioriteringene til det blå politiske regimet som satt ved makten i fylkestinget i åtte år fram til 2015. De åpnet porten for alle private skoletilbud. Dette førte igjen til altfor mange ledige skoleplasser i de offentlige skolene. Søknadsutviklingen har talt: Elevene vil til sentrum. Dette fører til nedlegging av utkantskoler.

Det er altså helt unødvendig å lage et inntakssystem som sikrer elevene plass ved sin nærskole, med mindre det gjelder tilgang til de mest populære skolene, noen yrkesskoler og særlig Amalie Skram vgs og Bergen katedralskole. Vil de to sistnevnte skolene måtte ta inn elever med karaktersnitt ned mot karakteren 2 når elever har disse to skolene som sin nærmeste? Det gjenstår å se.

Jeg er redd for at det meste blir som før. De flinkeste elevene blir vinnerne. Elevene med svakest karaktersnitt og som gjerne er minst skolemotiverte, får ikke innfridd skoleønsket sitt og får lengst skolevei og kanskje faller fra. Jeg håper virkelig jeg tar feil.

Uansett kan jo elevene søke seg inn på en av de mange private videregående skolene i sentrum. Det er kanskje lettere å få plass der? Og så koster det jo «bare» ca. 16.000 kroner pr. skoleår, eller ca. 48.000 for tre år. Har ikke alle råd til det?