**[Strøksnes bruker ](http://www.bt.no/meninger/kommentar/Velferdsprofitorene-3366777.html)rasisters** metode for å gjøre seg uangripelig ved å fortelle at joda, han kjenner faktisk ekte kapitalister som ikke drives av penger, men er iherdige folk med mye skaperkraft.

Men akkurat som rasisten som har en arbeidsom nabo som er muslim, så «vet» også Strøksnes at disse er unntakene. Resten er haier, pirater og vampyrer, hvis forretningsmodell er å robbe staten i det frie markedets navn.

Og for å sikre at leserne skal forstå alvoret, setter Strøksnes inn dolkestøtet og skriver at velferdsvampyrene leier inn First House for å manipulere beslutningstakerne.

Les også:

Du verden. Til tross for min tro på at sunn konkurranse skaper innovasjon og bedre tjenester, også innen helse— og omsorg, blir jeg nesten mørkredd selv. Nesten.

Men Strøksnes’ spalte er et ekko av SVs ønske om å forby folk å tjene penger på velferdstjenester. Det til tross for at det var private barnehageutbyggere som sørget for at SV nesten klarte å innfri løftet sitt om full barnehagedekning.

Det er likevel utvilsomt sosialisme Strøksnes ønsker. For alternativet til at både stat, kommune, sosiale entreprenører, ideelle og kommersielle til dels konkurrerer og til dels utfyller hverandre, er at kun det offentlige kan drive barnehager, eldrehjem, asylmottak og skoler, sørge for rusomsorg, pleie og velferd.

Det til tross for at det beviselig leveres gode, til dels fabelaktige kvalitetstjenester skapt av engasjerte ansatte og gründere i private organisasjoner og selskaper. Noen drifter helt riktig sykehjem eller asylmottak etter anbud på profesjonell basis. Det gjør at vi får mer kapasitet.

Andre ser muligheten til å lage nye eller annerledes tilbud for de som ønsker eller trenger noe annet enn A4-tjenestene stat og kommune tilbyr. Det gjør at vi får kvalitet. Noen ganger tilbyr de private individuelt tilpassede tjenester for krevende brukere, noen ganger tilbyr de nærmest samlebåndsoperasjoner som reduserer kø og får folk raskere friske.

Les også:

Gjøres det feil på private sykehjem? Slurves det i private barnehager? Vasker private hjemmehjelper for dårlig? Kan det hende at enkelte av tjenestene som leveres er overpriset? Helt sikkert. Det kan vises til eksempler på alt ovenfor. På samme måte som det årlig avsløres feilbehandlinger, helsekøer og flaskehalser i det offentlige helsevesenet.

Hovedbildet er likevel at pasienter, pårørende, barn, elever og foreldre er like eller mer fornøyde når de har fått eller valgt et privat alternativ som de pasienter, pårørende, barn, elever og foreldre som har brukt offentlige alternativer.

I Norge opplever de fleste dessuten gode tjenester fra både offentlig og privat. Flertallet av de 140.000 barna som går i privat barnehage fortsetter mest sannsynlig på offentlig skole. Mormor, som hadde kommunal hjemmehjelp, ble øyeoperert av en privat tjenesteleverandør til offentlig sektor. Hun var misfornøyd med den offentlige omsorgstjenesten, fornøyd med den private helsetjenesten.

Strøksnes påstår at de private leverer overprisede tjenester, og problematiserer rundt manglende innsyn i at enkelte selskaper er registrert i utlandet. Begge deler fortjener like mye diskusjon og oppmerksomhet som da VG avslørte at en hofteproteseoperasjon ved et statlig sykehus koster 149 815 kroner mot 75 000 kroner hos private, noe Riksrevisjonen ikke ville dele med Stortinget.

Les også:

Det er ikke et problem om noen klarer å løse en oppgave eller levere en tjeneste på en bedre, smartere og derfor billigere måte, og dermed kan ta ut noe i profitt. Det er et problem om skattebetalernes penger brukes på overprisede private tjenester eller ineffektive offentlige tjenester. Målet er mest mulig helse og omsorg for pengene, uten å gå på bekostning av kvalitet eller arbeidsbetingelser. Det er en helt legitim og viktig debatt.

Men i Strøksnes’ bekmørke univers suger velferdsvampyrene til seg skattebetalernes penger ved å kutte i brukernes velferd. Det til tross for at det jevnlig presenteres brukerundersøkelser som viser det motsatte. For eksempel viser en undersøkelse blant mottakerne av hjemmesykepleie i Bergen at brukerne er godt fornøyde med tjenestene, og at de kommunale og den private leverandøren kommer likt ut.

Forskjellen var at under halvparten av brukerne av den kommunale tjenesten kjente til sin primærkontakt i hjemmesykepleien, mens den private leverandøren kommer vesentlig bedre ut. Det gir Bergen kommune noen å måle seg mot, lære av og forbedre egen tjeneste.

Når de ulike velferdsaktørene adopterer hverandres gode idèer og lærer av hverandre, økes kvaliteten blant både offentlige og private tjenester. Om noen tjener penger på det, betyr det at flere er villig til å investere mer i innovasjon og nytenking rundt omsorg og helse. Det trenger vi mer av, ikke mindre.