I dag legger bare halvparten av skolene til rette for at elevene får god nok tid til å spise skolematen sin. Det er ikke godt nok. Derfor gir vi nå klar beskjed til alle kommuner om at barn og unge må få minst 20 minutters matpause på skolen.

Skolematen er et viktig måltid, og sunn mat er med på å legge grunnlaget for god fysisk og psykisk helse. God mat og gode måltider gjør at vi kan leke og lære, at vi kan løfte tungt og tenke hardt. Er magen tom blir som oftest hodet ganske tomt også. Det gir et dårlig grunnlag for både lek og læring. Alle foreldre vet at barn med fallende blodsukker ikke er noe å spøke med.

Gode måltider har også en viktig sosial funksjon. Å spise sammen skaper trivsel og samhold på skolen. Skolemåltider med nok tid og ro er en hyggelig stund som betyr mye både for helsen til den enkelte elev og det sosiale miljøet i klassen.

Interessen for mat og kosthold er stor i den norske befolkningen. Mange foreldre er opptatt av at barna skal spise sunt. Det er flott med grovbrød og grønnsaker i matboksen, men det hjelper ikke stort hvis guttungen som eier boksen knapt får åpnet den før matpausen er over.

I regjeringens nye kostholdsplan legger vi stor vekt på å fremme gode matvaner og gode måltidsvaner i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Vi opplever at mange barn og unge er svært opptatt av dette. I fjor ble det arrangert NM der ungdomsskoleelever skulle konkurrere om å lage landets beste skolelunsj. Den skulle være sunn, sosial og bærekraftig.

Engasjementet var stort! Hele 90 skoler meldte seg på. Ungdommene hadde mange gode ideer om hvordan skolelunsjen kan bli sunnere og hyggeligere. Førsteplassen og premien på 100.000 kroner gikk til laget ved navn «Duggul» fra Raufoss ungdomsskole på Toten. De lagde lunsj av en lokal høne og en selvfisket ørret. Pengepremien skal de bruke til å lage salatbar på skolen.

80 prosent av ungdomsskolene våre har faktisk kantine. Men der tilbys det sjelden salat og ørret. Boller og brus er nok langt vanligere. Kanskje flere skoler burde involvere elevene for å få sving på kantinematen?

Barn og unge ofte er med på å bestemme hva som handles inn på butikken og hva som ender opp på middagsbordet. Mange av dem er opptatt av både mat og miljø. I dag kan norske barn bli miljøagenter som påvirker voksne til å ta mer miljøvennlige valg. Snart vil de også få mulighet til å bli matagenter som påvirker voksne til å velge sunnere og mer bærekraftig mat. Helsedirektoratet utlyser nå en million kroner til en pilot. Deltakerne skal være barn på SFO i alderen seks til ti år. Vi ser for oss at «Matagentene» først skal prøves ut på skolefritidsordningen og litt etter hvert på flere andre arenaer.

– Dette kan du enkelt lage som matpakke

Helsedirektoratet anbefaler 20 minutters spisepause. Det er skolenes ansvar å sørge for at elevene får tiden de trenger til å spise, og at skolemåltidet blir den viktige arenaen for folkehelsen som det kan være.

Vår beskjed er klar: Alle kommuner må passe på at barn og unge får 20 minutters matpause på skolen. Til beste for både ernæringen og læringen.