Jeg vokste opp i et velmøblert hjem, med abonnement på både Aftenposten og Dagens Næringsliv. Da Natur og Ungdom besøkte klassen min på ungdomsskolen, syntes jeg det var en teit gjeng med hippier, som ikke forsto noe som helst. Jeg var elevrådsleder, og hadde jevnt over sunne verdikonservative holdninger.

Jeg engasjerte meg i saker som familiens rolle i samfunnet, og grensene for det offentlige. I mange år var jeg også aktiv i Den norske kirke, og jeg har stemt både Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti. Jeg tror at Torbjørn Røe Isaksen og jeg kunne blitt gode kamerater på videregående.

Som det tydelig fremgår, manglet ungdomstiden min en tydelig kampsak. Kanskje var det et resultat av trygge oppvekstvilkår, i et velfungerende sosialdemokrati? Likevel, i ethvert samfunn, til enhver tid, finnes det nøkkelproblemer. Under andre verdenskrig var det kampen mot fascismen og kampen for vår frihet. I etterkrigstiden var blant annet likestilling og byggingen av velferdsstaten kjernesaker. I dag er det åpenbart at vårt nøkkelproblem er klimaendringene.

Professor om fossilt brennstoff:

Selv Erna Solberg har gjentatt at hun oppfatter klimaendringer som vår tids viktigste sak. Det skulle jo bare mangle, når et samlet forskningsmiljø har sagt det i årevis. Det er da et paradoks at samme Erna mener det er «viktig å forlenge oljealderen», senest i Dagens Næringsliv i går (29.08). Hun vil åpne for boring i Lofoten og Vesterålen.

Nyhet:

Vi beveger oss i full fart mot 3–5 graders oppvarming og bør, rasjonelt sett, gjøre det vi kan for å forhindre et slikt scenario. Da trenger vi mer enn festtaler, og et håp om at EU skal tvinge oss til å gjøre noe i fremtiden. Vi må forurense mindre, og finne noe annet å leve av enn olje. Oljen er fin den, selv om det var rogalendingene og ikke oss hordalendinger som fikk nyte best av den. Men nå trenger vi altså å tenke nytt.

Da jeg begynte å innse dette, så jeg etter partier som foreslo løsninger på det store problemet: Partier som ønsket å løse klimakrisen. Intuitivt så jeg mot Høyre, hvor saklige og dyktige folk som Nikolai Astrup satte ord på både utfordringene og mulighetene. Skuffelsen var derfor stor når jeg forsto at de ønsket å gå i regjering med Frp, et parti hvor representantene ikke kan gi et tydelig svar på om de tror på menneskeskapte klimaendringer.

Kommentar:

Et parti som ser ut til å ha en ideologisk allergi mot fornuftig klima— og miljøpolitikk, og får utslett over hele kroppen med tanke på et vegetarisk måltid med en økologisk flaske vin til. Det triste resultatet er at Norge, med verdenshistoriens kanskje dyktigste statsadministrasjon, et land som har alle forutsetninger for å bidra til løsninger, gjør mye mindre for klimaet enn både Romania og Ungarn.

Det opplevdes som befriende at et nytt parti oppsto. Et alternativ til de ideologiske venstrepartiene, som først tenker velferd, deretter klima og natur. Et alternativ til sentrumspartiene, som mener at kampen mot ostetoll eller kampen for K’en i KRLE står høyere enn ansvaret for å bevare skaperverket.

Debattinnlegg om KrF:

Dersom Høyre og de andre borgerlige partiene vil skyve miljøkampen over til venstresiden, gir de venstresiden mye mer anerkjennelse enn de fortjener. Venstresiden levert ikke noe grønt skifte da de selv satt ved makten. Jeg håper derfor at Høyre tar av spinndoktor— brillene, og leser utkastet til Miljø- partiet De Grønnes nye partiprogram som det det er: Et oppriktig forsøk på å gjøre Norge til et bærekraftig samfunn.

Personlig skulle jeg gjerne vært pådriver for ubegrenset bilkjøring, ytterligere internasjonale flyavganger fra Flesland, flere oljeplattformer i Nordsjøen og billigere bacon. Dessverre forteller forskerne oss at det er en forferdelig dårlig idé. Da må vi jo lytte til dem.

Klimakampen må kjempes på tvers av ideologier, og da trengs også tankegods som tradisjonelt sett tilhører liberalkonservative partier. Et eksempel er motstand mot dyre utvidelser av velferdsstaten. Klimakampen krever også et statsapparat som kan gripe inn når det er nødvendig, i tråd med sosialdemokratiets beskyttende rolle. Et eksempel er å innføre en lov om sektorvise utslipp. Jeg er ikke i tvil om at Høyre har minst like mye å stille opp med som Arbeiderpartiet.