Av Mariot Leslie, britisk ambassadør i Norge

I 1999 forpliktet Storbritannia seg til å imøtekomme OSPAR-konvensjonens krav om å redusere radioaktive utslipp. Dette førte blant annet til en kunngjøring fra det britiske miljøvernbyrået Environment Agency, som skulle vurdere alle utslippsnivåene fra Sellafield. Vi forstår de alvorlige bekymringene i Norge angående technetium-99-utslippene, og nettopp derfor ble slike utslipp vurdert for seg, med det mål å komme frem til en avgjørelse så raskt som mulig.

Norge ble gitt alle muligheter til å kommentere rapporten, og jeg vet at dette også ble gjort av miljøvernminister Børge Brende, miljøinteresseorganisasjoner som Bellona og av enkeltpersoner og organisasjoner som leverte protestskriv til oss her ved ambassaden.

Vi har lyttet til alle disse innsigelsene. Regjeringens avgjørelse vil føre til utslipp lavere enn 90TBq per år, (maksimumsgrensen for øyeblikket) frem til 2006. Deretter vil en ny, lavere grense på bare 10TBq per år bli innført.

Ministeren godkjente også Environment Agencys anbefaling av at den lavere grensen på 10TBq per år skal innføres tidligere enn 2006 hvis det teknisk lar seg gjøre.

Hva betyr så dette? I sin endelige innstilling har Environment Agency spesielt overveid stråledosenes potensielle virkning på planter og liv i havet. De nåværende utslippsnivåene forårsaker lave stråledoser for fisk og planter i områdene nærmest Sellafield-anlegget (inkludert hummer som vi vet hoper opp technetium), og de ligger langt under nivået hvor skade kan oppstå. Jo lenger unna Sellafield, jo lavere er selvfølgelig technetium-99-nivåene. Ved å redusere utslippsnivået til 10TBq per år fra 2006, vil den allerede lave eksponeringen av technetium-99 som den mest utsatte menneskegruppen utsettes for (dvs. naboer til Sellafield som spiser sjømat), bli redusert med 90 prosent. (I dag er stråledoseringen denne gruppen blir utsatt for mindre enn 20-30 microSieverts.

Den internasjonale grensen før helsefare oppstår er 1000 microSieverts.) Dette er en ytterst positiv reduksjon. Jeg må også understreke at ekspertberegningene til Environment Agency og National Radiological Protection Board (tilsvarer Statens strålevern), viser at differansen i forhold til hele doseringen av technetium-99 ved å redusere utslippsgrensen til 10TBq per år nå eller i 2006, nesten vil være lik null.

Stråledosen av technetium-99 som lokalbefolkningen eller folk som bor lenger unna utsettes for, er bare en liten del av hva en innbygger i Norge vil motta gjennomsnittlig fra naturlige kilder. Ifølge kunnskap vi nå sitter inne med, vil technetium-99-utslipp ved nåværende og foreslåtte nivå, utgjøre bare en svært liten del av den grensen som er fastsatt for å beskytte liv og helse. Følgende poeng er viktig. Uavhengige stråleeksperter fra Irland har utgitt en rapport som sier: «Nivået på dagens radioaktive forurensning berettiger ingen endring av det irske folks vaner, verken når det gjelder sjømat eller benyttelse av annet fra det marine miljø». Statens strålevern har også sagt at ifølge det man nå vet, utgjør technetium-99-nivåene ingen fare for helsen.

En ny rapport fra Statens strålevern konkluderer faktisk med at: «Nye måleresultater viser ikke lenger ny økning av technetium-99 i det marine miljø langs norskekysten. Størrelsen på fremtidige utslipp fra Sellafield vil avgjøre når en eventuell endring vil finne sted». Rapporten viser at utslippene fra Sellafield har ført til fortsatt forhøyete konsentrasjoner av technetium-99 langs norskekysten, men tilføyer at: «Imidlertid ser det ikke ut til at vi lenger kan se en klar økning.»

Etter 1995 har utslippene fra Sellafield blitt redusert, og det kan derfor forventes at konsentrasjonene av technetium i organismer i norske farvann vil synke i fremtiden. Vi forstår bekymringene for den norske fiskeindustrien når det gjelder å opprettholde forbrukernes tillit til industriens produkter. Men det finnes ingen bevis som kan tyde på at den nåværende, eller den lavere utslippsgrensen som er foreslått, utgjør noen virkelig trussel mot helse eller fiskeriproduktenes sikkerhet og kvalitet.

Et annet poeng er at reprosessering av alt Magnox-brensel vil ta slutt rundt 2012. Dette vil føre til en eliminering av technetium-99-utslipp lenge før 2020. Det finnes to tekniske løsninger til som kanskje kan la oss redusere technetium-99-utslippene tidligere enn planlagt. Dette er TPP-bekjempelse og MAC-Diversion. Ingen av disse vitenskapelige prosessene er tilstrekkelig utviklet for øyeblikkelig iverksetting. Men The Environment Agency har foreslått å utføre videre arbeid for å prøve å løse problemene. MAC-Diversion er svært lovende, og det kan bli mulig å innføre det tidlig i 2006.

Det må forskes atskillig mer på TPP-bekjempelse før det kan bli brukt, men det kan sannsynligvis redusere technetium-99-utslipp tidligere enn hva som kan oppnås med bare Mac-Diversion.

Statsrådene foreslår også at Environment Agency undersøker om det er mulig å stanse alle technetium-99-utslipp etter at MAC-Diversion tar til neste år. Vi vil da håpe at vi trygt kan innføre prosessen med TPP-bekjempelse.

Konsultasjonsperioden til statsrådenes foreslåtte direktiv vil ta fire uker. Deretter vil det foretas en beslutning om direktivet skal vedtas. Hvis direktivet blir vedtatt, vil Environment Agency ha tre måneder på seg til å rapportere tilbake til statsrådene.

Disse avgjørelsene og forslagene vil hjelpe oss til å oppnå hva begge våre lands regjeringer og folk ønsker. Det vil si å få en slutt på technetium-99-utslipp på så kort tid som mulig, og å finne en trygg lagringsmåte for substansen i fremtiden.