Men ikke desto mindre fullt dekkende for Johnsens handlemåte – dersom jeg har rett i min påstand: «først forsøker byråden å hemmeligholde en politisk beslutning. Når beslutningen så blir kjent forsøker han etter beste evne å løpe fra den». Det er med andre ord en kombinasjon av hemmeligholdelse og ansvarsfraskrivelse som av meg karakteriseres som «politisk ynkelighet».

I sitt «svar» (BT 1. april) presterer byråden følgende: «Byrådet er opptatt av å ta vare på den kompetansen vi har i kommunen. Byrådet er opptatt av at vi skal ha full sysselsetting blant våre ansatte. At det (min utheving) får karakteristikken ynkelig av Arbeiderpartiets Eilert Jan Lohne er bare å ta til etterretning.»

Hva er det byråden her gjør? Han gjør det som dessverre er altfor vanlig i debatter: tillegger motparten helt andre meninger enn hva de selv har gitt uttrykk for. La meg få stille Johnsen et helt konkret spørsmål: når har jeg karakterisert det som «ynkelig» at byrådet er «opptatt av» kompetanse og «full sysselsetting» i kommunen?

Men byråden tillegger meg ikke bare meninger jeg ikke har (og som jeg derfor aldri har gitt uttrykk for). Byråden vil også mistenkeliggjøre mine motiver: «Så langt er det ikke gjort vedtak om å avvikle bestiller– leverandørprinsippet, og det er vel det som er den egentlige (min utheving) agendaen til Eilert Jan Lohne.» Min «agenda» var faktisk spørsmålet om «kjøpeplikt» for tjenestene til produksjonsavdelingen i kommunen! Spørsmålet om kjøpeplikt har også byråden fått tidligere, i bystyrekomiteen for Helse&Sosial, Service&Teknisk Miljø. Spørsmålet ble reist av undertegnede. Når byråden nå har fått utarbeidet et notat om dette spørsmålet, kunne han ikke da la både komiteen – og undertegnede – få innsyn i dette notatet? Har ikke de folkevalgte krav på så grundige orienteringer som mulig om politiske spørsmål?

Johnsen hevder (i BT 1. april) at hans avdeling «tåler i høyeste grad å bli satt søkelyset på». Det gjør den sikkert. Spørsmålet er imidlertid dette: Tåler byrådets behandling av Johnsen sitt notat å bli satt «søkelys» på? Hvis svaret er «ja» – hvorfor kan ikke da byrådet oppheve stempelet: «unntatt offentlighet»?

Jeg tror svaret dessverre ligge i følgende: en offentliggjøring vil vise at byråd Nils Arild Johnsen ikke bare har forsøkt å gå utenom saken. Han har også gått utenom sannheten!

Det er en alvorlig påstand. Men – dessverre – altfor enkel å begrunne: I BT (28.3.) sier Johnsen at spørsmålet om kjøpeplikt «ikke har vært en sak for byrådet, men et notat».

I det hemmeligstemplede referatet fra byrådets behandling av notatet heter det imidlertid at notatet «var framlagt i byrådskonferansen 28.02.2001 som sak 4 (min utheving)». Altså var det en sak! Og det var en sak som byrådet også fattet en beslutning i. Jeg siterer: «Byrådet konkluderte således: Byrådet slutter seg til forslaget (min utheving) om kjøpeplikt.» Og videre: denne beslutning ble ikke holdt internt i byrådet. Den ble oversendt til kommunens administrasjon ved kommunaldirektøren; som igjen orienterte om denne beslutningen videre «nedover» i systemet.

Beslutningen, som ifølge Johnsen nå ikke lenger er en beslutning (kfr. hans innlegg 1. april (sic!)) i «sak 4» – som ifølge Johnsen altså ikke var noen «sak, men et notat» ble altså gjort kjent for administrasjonen. Men den kan altså ikke gjøres kjent verken for de folkevalgte eller for «folket».

Byråd Nils Arild Johnsen startet sitt svar til meg med å vise til diktet «Hestehandlarar» av Jakob Sande. Jeg har stor sans for Sande. Men jeg har særdeles liten sans for folk som driver og «hestehandler» med sannheten.

Eilert Jan Lohne