De fleste velfødde og med god inntekt og "klippekort" til Rikshospitalet for seg og sin familie. Samtidig ser jeg bilde av dødssyke Jon Gunther på vei til London for å få behandling for sin kreft.I Norge har vi ikke råd til slik behandling.Det er for dyrt i verdens rikeste land.Hans livsverdi er for lav, det er ikke regningssvarende å satse på hans tilfelle. Ifølge Rikstrygdeverket.Så dårlig verdsetter de som bestemmer i dette landet hans liv, at om vi nedprioriterer denne behandlingsformer i Norge, så skal han heller ikke få en rød øre til behandling i utlandet.Hans liv er ikke verdt de kronene det vil koste. En brøkdel av en regjeringsmiddag? Han og hans familie må kjempe mot kreften, byråkratiet og økonomiske bekymringer. De har måtte ta opp et lån på 2.3 mill NOK. Og de er ikke enestående i dette landet, det er mange som lider lignende skjebne. Politikerne lukker øyne og ører, snakker bort problemstillingen. Ofte bruker de billig taktikk som, "Men vi behandler flere mennesker enn noen gang tidligere..." Er det rart at folk ikke har tiltro til politikere? Er det rart de ikke vet hvem de skal velge? De snakker alle om moral og etikk, om solidaritet og likeverd, men når det kommer til stykke? Da vil de ikke diskutere "enkelttilfeller", da kommer de slengende med statistikker de har fått utarbeidet som viser at "gjennomsnitts-Ola" har det best av alle i verden. Det er bare det at det er mange "Jon'er" i dette land som lider stor urett. Fordi deres menneskeverd i diagnoser. Det er flaut å være norsk. Svein Magnussen Gimlev 7 Bergen