Terje Valen, leder for AKP i Hordaland

Vi vet at både Mussolini og Hitler kom til makten blant annet ved systematisk å terrorisere sine politiske motstandere med voldsbruk. Til det bygget de opp egne kampenheter som skulle jage opposisjonen fra gatene.

Da de hadde klart det, klarte de også, ved hjelp av løgner, snedig demagogi og løfter om å gjøre Tyskland til en stolt stormakt igjen, å vinne den politiske makten i sine stater. Da det var gjort, avskaffet de folkets demokratiske retter og styrte etter det despotiske førerprinsippet.

Først gjorde de jøder og kommunister til fritt vilt, og deretter kneblet de den ene politiske retningen etter den andre — til de sjøl hadde fullstendig politisk monopol. Så satte de i gang med å bygge opp det militærvesenet som de ville bruke for å erobre verden med vold.

Vi er også vel kjent med at det kan bli nødvendig for dem som vil opprettholde folks demokratiske retter å ty til vold for å bekjempe denne politiske retningen. Hele den 2. verdenskrig dreide seg om dette.

Den nye nazismen er et ektefødt barn av den gamle. Derfor fremtrer de nye nazistene bare som rene bøller og voldsmenn for dem som ikke har historiske og politiske kunnskaper om denne politiske retningen. Når de har herjet lenge nok, blir de stilt for retten og får noen måneders fengselsstraff.

I Bergen har vi hatt og har en relativt liten gruppe nye nazister som lenge har drevet systematisk terror mot en del av den radikale ungdommen i byen og mot ungdom med annen farge og kultur enn nazistene sjøl. De har truet folk, de har banket dem opp på gaten og på utesteder, de har antent brann for å ødelegge et av de radikale ungdommene sine møtesteder. De bærer våpen og sprer frykt og utrygghet i de miljøene de trakasserer. Sammen med dette skaper de også raseri mot seg sjøl.

Nå har det funnet sted en konfrontasjon i Bergen mellom en del nye nazister og noen av dem de lenge har trakassert. De møttes utenfor Tinghuset. Etter en del munnhuggeri steg raseriet - og så gikk antinazistene løs på sine plageånder ned never og rullebrett. For første gang var det antinazistene som var i flertall - og nazistene fikk bank. De nye nazistene velger nemlig uten unntak å slå til når de selv har overmakten. Og de har følt seg sikre på å slippe unna med volden sin fordi antirasistene i Bergen (i Bergen Antirasistiske Front) ikke organiserer konfrontasjoner med nynazister, som de selv sier i BA 17.08.

Dette er ikke uforståelig. Vi vet at personer som er blitt mobbet i lengre tid og som så har tatt igjen, har fått stor støtte i opinionen og mye forståelse i rettsvesenet.

Vi mener likevel at angrepet på nynazistene utenfor Tinghuset i Bergen er, og må bli, et unntak fra den hovedlinjen med massemobilisering som den antinazistiske og antirasistiske bevegelsen i Norge er kjent for. Hvis den voldelige linjen blir mer fremherskende, vil det skape splittelse mellom de som forfekter denne linjen og den mye større og breiere antinazistiske og antirasistiske fronten som finnes i Bergen, blant annet innenfor fagbevegelsen – også innen politiet sjøl. Dette vil være til stor skade for alt arbeid mot nazisme og rasisme.

Vi merker oss en uttalelse fra sjefen for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST.) på Vestlandet, Steinar Karlsen, som sier at denne episoden vil føre til at PST. vil ha like sterkt fokus på venstresiden som på nazistene i tiden fremover.

Vi vet at PST., som før het POT, så å si har hatt ensidig fokus på venstreradikale helt siden før 2.verdenskrig og frem til de siste årene. Vi vet også at dette førte til en massiv ulovlig overvåking som nå er godt dokumentert. Dette har mange grunner, men også det manglende politiske gangsyn i POT/PST..

Vi håper at de politiske myndigheter som har det overordnete ansvaret for Karlsens tjeneste sørger for at PST. sin innretting mot nynazistene ikke blir svekket ut fra en eneste episode med voldsbruk fra antinazistene i Bergen. Vi har ingen illusjoner når det gjelder PST og overvåking av venstreradikale. Vi mener at det finnes krefter her som vil benytte alle påskudd for å trappe opp arbeidet mot sine gamle «fiender». Men det påskuddet som Karlsen nå bruker, er strukket mye lenger enn det rekker.