Av Ole Danbolt

Vi har jo alltid hatt vold i samfunnet, også før videospillene var oppfunnet, og det er ikke bevist at dataspill med voldelige innslag har innflytelse på brukernes tilbøyelighet til å bruke vold, mener Løland, som skylder på økonomiske og sosiale forhold.

Mennesker påvirkes av sanseinntrykk og kulturelle sammenhenger de vokser opp i og deltar i. Vi påvirkes til å pusse tenner, tørke av beina, lære å lese og kanskje stå på hendene. Også forholdet til vold skyldes påvirkning. De som vokste opp i begynnelsen av vår tidsregning, ble tilbøyelige til å mene at ugifte mødre burde stenes og tyver korsfestes, mens de fleste i dagens samfunn har avsky for slike straffemetoder.

Mener Løland at påvirkninger via mediene er nytteløse? Man underviser ungdomsskoleelever via internett. Reklame, religiøse og politiske kampanjer, helsetiltak og matlaging frembys gjennom mediene. Flygere pålegges å trene i link-trainer. Hvis budskap og samspill gjennom mediene ikke påvirket folks atferd, ville man jo ikke ha satset på mediene.

Når tenåringer i timevis lever seg inn i biljakt, skuddveksling og nedkjøring av fotgjengere, passering av rødt lys og kaster ut sjåføren i en bil som han overtar og kolliderer med, da påvirkes han overhodet ikke av svineriet, ser Løland ut til å mene.

Det vil falle Løland vanskelig å bevise at i dataspill er voldelige påvirkninger unntatt fra å ha innflytelse på menneskelig atferd: Det militære i mange land bruker dataspill med skuddvekslinger for å redusere soldatenes hemninger mot å skyte på mennesker. Når antall drap i Norge er doblet i løpet av noen år, kan nok Løland ha rett i at sosiale og økonomiske forhold kan være årsaker. Økende bruk av rusmidler bør tilføyes. Men Løland skal være meget, meget forsiktig med å frikjenne sine kjære voldelige dataspill fra også å være årsak til voldelig atferd.

Kongen og statsministeren har nok sitt på det tørre i denne sak!