Festspillene i Bergen er ikke bare fjas og fjollerier, på det vokale område har publikum fått møte sangere av høy, internasjonal standard. Turi Olin Grimstad viste ved konserten på Troldhaugen i går at hun har sin naturlige plass i dette toppsjiktet. Det er bemerkelsesverdig hvordan den unge studenten fra Griegakademiet har utviklet seg gjennom studier og engasjementer i Oslo og København.

Vi møtte en moden kunstner med magisk utstråling og med stort musikalsk og intellektuelt overskudd. Det var derfor ingen overraskelse at programmet var velformet med en stor innledende avdeling med kjente toner av Edv. Grieg fulgt av Richard Strauss, og etter pausen gode kontraster ved franskmannen Henri Duparc og klovnen Charles Ives.

Turi Olin Grimstad har en stor og vakker stemme med betydelig dramatisk potensial. Men når hun synger Griegs romanser har hun teknikk og forstand til bare å bruke det som er nødvendig for å skape en lyrisk virkelighet. Slik fikk vi oppleve bl.a. «Det første møte», «En svane», «Med en vandlilje» og «To brune øyne». Ingen tvil om at kunstnerens innlevelse og konsentrasjon grep publikum.

I Grieg så vel som i Strauss viste Turi Olin Grimstad moden dristighet ved å frigjøre det musikalske innhold i en sterk personlig tolkning med stor tekstforståelse. Med en sjelden homogen stemmeprakt i alle register og naturlig, uanstrengt frasering ble resultatet meget overbevisende. Imponerende var det også at hun sang det krevende programmet utenat, og at diksjon og tekstuttale var uklanderlig både på norsk, tysk, fransk og engelsk.

Akkompagnatøren Christen Stubbe Teglbjærg var tydeligvis helt på bølgelengde med solisten. En viss teknisk stivhet ble kompensert gjennom et åpent og lydhørt akkompagnement hvor utforming og frasering var i full harmoni med sangerens intensjoner.

Etter pausen hørte vi tre betagende sanger av den ukjente franske komponisten Henri Duparc, og så en avsluttende avdeling med fem små sanger av satirikeren Charles Ives. Turi Olin Grimstad fant seg tydeligvis godt til rette også i de stilistiske bråvendingene til amerikaneren, hans ironiske løssluppenhet dannet en humørfylt avslutning på en vellykket konsert.

ANMELDT AV

KNUT HELBEKKMO