Av Ragnhild Hedemann (SV), leder komité for kultur, idrett og oppvekst

Tallene hun viser til gjelder ikke i dag, fordi hver skole har fått pålegg om konkrete summer som skal skjæres ned innen utgangen av dette året. Dette vil på de fleste skoler gå ut over det timetallet skolen kan bruke til å dele klasser, tilrettelagt undervisning for grupper av elever eller enkeltelever, og alternative opplæringsformer.

Elever som uten vansker kan følge klasseundervisningen, vil nok klare seg bra, men alle som trenger litt mer tilrettelegging eller en mindre gruppe for å lære, vil få et dårligere tilbud. Når klasser må sendes hjem fordi det ikke finnes penger til vikar vil dette gå ut over alle elevene. Hvordan skal disse timene tas igjen?

Når det ikke finnes penger til å sende elever på ekskursjoner — utenom kulturbilletten - vil dette gå ut over prosjektarbeid hvor kunnskap hentes inn fra samfunnet utenfor skolen. Ikke alt kan finnes i skolens nærmiljø!

Og det skulle bare mangle at skolene ikke får timer til spesialundervisning og morsmålsopplæring! Dette er lovpålagte oppgaver!

Hvert år de siste 7-8 årene har det vært kamp for å opprettholde et timetall i skolene som gir muligheter for klassedeling, tilrettelagte tilbud, alternative opplegg osv. Vi har redusert noe, men klart å beholde en liten reserve. Nå skjæres det i tilleggstimene - i enkelte bydeler blir alle disse timene inndratt for å nå nedskjæringskravet.

Vi må ikke blande sammen situasjonen i Bergensskolen tidligere år med det som nå er i ferd med å skje. Brukerundersøkelsen i Bergensskolen er foretatt før år 2002, altså før de nedskjæringene skolene nå er pålagt. Dette vet byråden!

Og på nytt gjentar hun, slik byrådslederen har sagt tidligere, at Bergen kommune bruker mer pr. elev enn mange andre byer i Norge. Ja, det gjør Bergen; fordi vi har en skolestruktur som tilsvarer at det i kommunen fremdeles er mange tynt befolkede grender som har beholdt nærskolen sin. Mange små skoler slår ut på gjennomsnittsberegningen av kostnader pr. elev. Flertallet i bystyret har bevisst opprettholdt denne skolestrukturen.

Vi er alle klar over lærerens sentrale rolle for elevenes skoleresultat og trivsel. Slitasjen på lærerne øker når det blir færre muligheter for å ha ekstra lærer med i enkelte timer eller å dele klassen. Å ivareta 28 elever like godt er en formidabel utfordring i seg selv. Nettopp muligheten til å organisere skoledagen på ulike måter og å kunne øke sin kompetanse gjennom kurs og seminarer er med på å støtte læreren. Penger til kompetansehevende tiltak blir nå skåret vekk og skoledagen blir organisert som klasseundervisning i full klasse i mye større grad enn før.

Er det ikke krise i skolen når de elevene som trenger tilpasset undervisning eller ekstra oppmerksomhet fra læreren ikke får dette?

Bekymrer det ikke byråden at skolebibliotek stenges eller at elever mangler lærebøker og materiell til undervisningen?

Når elever sendes hjem pga. manglende vikarbudsjett - hvor mange får mindre undervisningstid enn de skulle ha ifølge Læreplanen av 1997?

Det handler om å verne enhetsskolen og å gi alle elever samme gode muligheter for å lykkes i skolen.

Nå venter vi i spenning på hvordan byråden ivaretar skolene i budsjettforslaget for 2003!