Av taterbarn

Jeg ser at Strøm-Erichsen delvis begrunner dette med at saken er foreldet, og delvis med hensynet til de som var ansatte ved barnehjemmet.

Kjære Strøm-Erichsen! Mener du i fullt alvor at det eksisterer foreldelsesfrist for ødelagte liv, – ødelagte liv som følge av kommunal inkompetanse og manglende ansvarsfølelse for barns oppvekstforhold? Ja visst har det gått lang tid, og jeg kan bare snakke for meg selv: Jeg er et av disse «taterbarna» som tilbrakte seks år ved barnehjemmet Morgensol, for øvrig uten lovlig kommunalt vedtak, og inntil for et par år siden var jeg ikke engang klar over at det gikk an å søke om erstatning. Da var det imidlertid for sent, foreldelsesfristen var overskredet.

Hva så med hensynet til de ansatte? Så vidt jeg skjønner har flere av disse allerede fortalt om grusomme tilstander; barn som måtte gå i søppeldunkene for å finne mat, straffemetoder som hører hjemme i konsentrasjonsleire osv. Flere av disse ansatte reagerte også, men kommunen nektet å høre på dem, og gad ikke engang å undersøke påstandene deres.

Er det slik å forstå at hensynet til de ansatte som forgrep seg, teller mer enn hensynet til barna som var utsatt for overgrepene?

Strøm-Erichsen hevder at saken som var oppe i fjor, og som endte med at kommunen inngikk forlik med en kvinne i en lignende sak, ikke uten videre er sammenlignbar med de to sakene som nå er til behandling. Kanskje hun kan fortelle hva som skiller dem? Er forskjellen at advokaten som representerte den første kvinnen er en personlig bekjent/venninne av byrådslederen? Så vidt jeg ellers forstår, dreier alle disse sakene seg om langvarig trakassering, seksuelle overgrep osv.

Derfor er det frustrerende at byrådet fraskriver seg ansvar for disse nye sakene.

Kjære Strøm-Erichsen! Er det så vanskelig å be disse menneskene om unnskyldning, og å gi dem muligheten til å leve noenlunde økonomisk problemfritt de årene de har igjen? Barnehjemsbarn er ikke de som stiller seg fremst i køen når krav skal stilles, og autoritetsfrykten er så grunnfestet i de fleste av dem, at de heller sulter fremfor å gå på et offentlig kontor (sosialkontor) for å be om hjelp.

Vær så snill! Vis dem litt medmenneskelighet!