• Først ville jeg slettet underskuddet, sier sjefen for Helse Bergen, Anne Kverneland Bogsnes.

Hun ville brukt ekstramidlene i en eneste jafs. Helse Bergen kan vanligvis regne med å få tildelt ca. 45 prosent av den totale statlige potten fra Helse Vest. Det vil i dette tilfellet utgjøre litt under 300 millioner kroner.

Direktøren i Helse Bergen har mange poster på årets budsjett som hun gjerne skulle hatt penger til å styrke. Det første er det budsjetterte underskuddet på 200 millioner kroner.

— Budsjettet er stramt med store krav til effektivisering. De samlete effektiviseringstiltakene er beregnet til 240 millioner kroner. Med et romsligere budsjett, kunne vi brukt mer penger til pasientbehandling, forskning, opplæring av pasienter og pårørende. Budsjettet for kompetanseheving kunne også med fordel vært styrket. Samtidig er det alltid viktig å fokusere på hvordan vi kan gjøre arbeidet enklere og mer effektivt, sier Bogsnes.

Hun mener det er av vesentlig betydning at skjevfordelingen mellom foretakene blir rettet opp.

— Det betyr at vi kan drive sykehusene i balanse og bygge opp aktiviteten systematisk og strategisk. Ikke minst vil det ha stor betydning for de ansatte. De blir frustrerte og leie over stadig å måtte godta nye sparetiltak fordi midlene blir skjevt fordelt mellom regionene. Det føles urettferdig.

Bogsnes håper at de nye fordelingsnøklene blir tatt i bruk allerede neste år.

— Vi må nok akseptere overgangsordninger fordi andre foretak vil få reduserte statstilskudd med et nytt opplegg. Men overgangsordningene må ikke bli langvarige, sier Bogsnes.

HAR PLANEN KLAR: Administrerende direktør i Helse Bergen, Anne Kverneland Bogsnes, kunne slettet underskuddet om hun hadde fått ekstramidler fra staten.<p/> ARKIVFOTO