— Vi ønsker å redusere faren for gjentakelse av de svært alvorlige kriminelle handlingene, forteller Leif Waage, som er assisterende regiondirektør i Kriminalomsorg Region Vest.

Han mener det er gjort altfor lite for å følge opp personer som soner lengre dommer.

— For 15 år siden tenkte man at det var helt umulig å forutsi ny alvorlig kriminalitet. Men nå har vi en del instrumenter som kan hjelpe oss å forstå risikomomentene.

Vil kartlegge profil

Derfor ønsker han å starte et prøveprosjekt ved Bergen fengsel i løpet av høsten. Der skal bakgrunnen til dem som sitter inne for de mest alvorlige bruddene kartlegges.

Waage vil registrere kriminelle, sosiale og psykiatriske forhold. Både før, under og ved avslutningen av soning.

Direktør Georg Apenes i Datatilsynet vil ikke avvise ordningen.

— En slik oppfølging må hjemles i dommen til den enkelte og det må være klare regler rundt det, sier han.

Ekstremt få drapsmenn dreper igjen, og det er gjennomført svært lite forskning på disse hendelsene.

— Vi må jobbe for å finne ut om det er noe som kjennetegner dem som dreper igjen. På den måten kan vi vite mer om hvordan vi reduserer risikoen.

Waage legger til at Norge ligger langt bak flere andre land på denne typen forebyggende virksomhet.

— Det hjelper ikke bare å putte folk i fengsel. Kriminalitet har lenge vært sett på som et samfunnsproblem med lite fokus på individet.

Kunne vært fanget opp

39-åringen som er siktet for drapet på den 11 år gamle datteren til samboeren sin, drepte for 15 år siden sin daværende samboer. Rettssystemet så den gangen ingen grunn til videre oppfølging.

— Det er godt mulig vi kunne ha hindret kriminelle handlinger ved å ha et slikt kartleggingssystem. Men det er umulig å si om vi ville fanget opp denne personen, forteller Waage.