— Vi står kanskje ved et tidsskille, undrer rektor Erik Sølvberg. Verdier og kunnskap relativiseres og betyr ikke like mye som før. Det å kunne føre et bevis og avsløre at ikke alle sannheter er like gode, er ikke lenger så interessant kunnskap. For Sølvberg er situasjonen et stort tankekors.

Disiplinerer tanken

— Hva gjør realfagene så spesielle?

— De disiplinerer tanken og hjelper oss å tenke systematisk og analyserende. Jeg opplever matematikk, fysikk og kjemi som svært matnyttig allmennkunnskap, påpeker han.

Lektor i fysikk og matematikk, Nils Nyre, peker på at realfagene er selve grunnlaget for videre studier. Han har lagt om undervisningen for å møte elevene bedre.

— Jeg bruker tavlen mindre og gir mer individuell hjelp. Elevene får arbeidsplaner for to-tre uker av gangen og kan selv bedre legge opp arbeidet, opplyser Nils Nyre.

Orker ikke strev

Færre høyskoler og universitet krever spesiell innsikt i matematikk, fysikk og kjemi. Det kan være en årsak til flukten fra realfagene. En annen årsak kan være at elevene er mer vant til å klikke seg raskt frem. De vil ha svar med en gang og hopper fra det ene til det andre.

— Færre unge er i stand til å tåle motstand. De orker ikke det som er strevsomt, som de må bryne seg på og hygger seg heller med venner og hobbyer, mener Erik Sølvberg.

— Hva kan gjøres for å bedre undervisningen?

— Pensum kan gjøres mer virkelighetsnært. Det abstrakte kan gjøres mer håndgripelig. Flere oppgaver fra elevenes hverdag kan og gjøre at de mer fatter interesse for fagene, tror Nils Nyre.