• Jeg gir meg ikke. Jeg vil kjempe for at ikke bare navnet mitt, men om nødvendig alle navn i registeret fjernes.

Det sier Randveig Norén. I desember i fjor fikk hun avslag på sin søknad til Datatilsynet om å bli slettet av Psykoseregisteret, eller «sentralkartoteket for alvorlig sinnslidende», som registeret offisielt heter. Avgjørelsen er påklaget til Personvernnemnda. Samtidig har hun bedt advokaten sin om å utarbeide stevning.

— Om nødvendig går jeg rettens vei for å bli fjernet fra registeret, sier hun.

Syk etter overgrep

Norén ble innlagt på Sandviken Sykehus, eller Neevengården Sykehus som det den gang het, i 1969. Hun ble syk etter de mange og langvarige overgrepene hun var blitt utsatt for på barnehjemmet Morgensol, hvor hun bodde i seks år.

Hun visste ikke at taushetsbelagte opplysninger om sykdommen hennes ble innrapportert til registeret.

— Det oppdaget jeg ved en tilfeldighet da jeg jobbet med Morgensolsaken.

Norén forteller at hun aldri var alvorlig sinnslidende. Men hun fikk en traumatisk stresslidelse etter overgrepene hun ble utsatt på barnehjemmet. I dag er hun frisk.

Psykoseregisteret ble opprettet i 1935 og inneholder opplysninger om 300.000 personer som har vært innlagt på sykehus med en psykiatrisk diagnose. Kartoteket inneholder registreringer like tilbake til 1916. De siste registreringene ble gjort 1989. Nå ligger registeret nedlåst hos Riksantikvaren, men er tilgjengelig til bruk for forskere.

Meningen var at registeret skulle inneholde «et kartotek over alle offentlige forpleide», som det heter i et rundskriv fra Det civile medisinalvesen fra 1.desember 1936

Krenkende og uverdig

— Av dette dokumentet går det frem at det bare alvorlig sinnslidende som skulle stå i kartoteket. Derfor føler jeg at registreringen er krenkende, stigmatiserende og dypt uverdig, og vil ha navnet mitt strøket av registeret. Jeg mener at alle navnene burde fjernes. Registeret har i dag bare forskningsmessige interesse. Ingen behøver å vite navnene på oss som har vært registrert der, sier Norén.

Men Datatilsynet er av en annen mening. I avslaget på søknaden om sletting heter det at tilsynet mener at «rundskrivet fra 1936 gir tilstrekkelige føringer for at alle innlagte ved psykiatrisk sykehus ble registrert.»

— I dag er jeg erklært frisk. Det er ingen fornuftige grunner til at jeg skal registrert i et slikt register, sier Norén, som også kjemper en kamp på vegne av mange andre som uten å være klar over det en ført opp i Psykoseregisteret.

— Det er sikkert flere fra barnehjemmet som står i registeret. Jeg regner også med at foreldrene mine er oppført der. De var begge i perioder psykisk syke, sier hun.

Norén har også bedt om at registeret skifter navn. Også det har Datatilsynet avslått. I avslaget heter det at registeret i hovedsak inneholder opplysninger om psykotiske.

«Det må også legges vekt på at registeret ligger forsvarlig nedlåst hos Riksarkivaren og at bruken er nøye overvåket og begrenset. Den stigmatiserende effekten av det til tider misvisende navnet må således anses som begrenset. Historiske hensyn tilsier også at bruken beholdes», heter det i avslagsbrevet.

SLÅSS MOT REGISTRERING: Randveig Noren kjemper at alle navn i det såkalte psykoseregisteret skal fjernes.<p/>FOTO: KNUT EGIL WANG