Av Tone Kvam Thorsen og Annlaug Hus, Opera Bergen

Viser til Jan H. Landros artikkel i BT tirsdag 23. april vedrørende politisk sak om å frata Vest Norges Opera status som fylkets regionsoperaselskap og etablere en felles «Utviklingsgruppe for regionopera på Vestlandet».

Bergen og Vestlandet har frontet regionopera i nasjonal sammenheng — både med hensyn til politisk arbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid siden 1980-tallet.

Den frie sceniske gruppen Opera Bergen har i 20 år arbeidet med å etablere en regionsopera til beste for publikum og det musikkdramatiske miljø på Vestlandet, og i det utvikle regional operafaglig kompetanse, opprettholde kontinuerlig produksjonsvirksomhet i samarbeid med det eksisterende kunst- og kulturmiljø.

Fra 1987 har Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune lagt ned betydelig innsats i utredningsprosesser, interimsperioder og ulike modeller for satsing på regionsopera.

I 1996 ble Vest Norges Opera (VNO) etablert. Opera Bergen har sluttet lojalt opp om denne satsingen på regionsopera fra det offentlige og næringslivet: Et aktivt operamiljø innenfor en rekke fagområder har de siste fem årene kanalisert all kompetanse og alle produksjonsressurser inn i VNOs virksomhet for å videreutvikle og stabilisere regionsoperaen.

Opera Bergen har de siste 15 år gjennomlevd ulike organisasjonsmodeller, utredninger og forsøk, med ustabile og uforutsigbare tilskudd fra år til år som resultat.

Med denne erfaringsbakgrunn stiller vi oss kritiske til nok et forsøk med ny overbygning for utviklingen av regionsopera på Vestlandet:

Det blir sagt at det ikke er misnøye med det VNO har utrettet siden 1996, som er grunnen til en ny organisering av regionsoperasatsingen på Vestlandet. Hva er da grunnen til at man vil ha nok en ny modell, når det ikke er misnøye med den formen operasatsingen har hatt fra kommunens og fylkets side gjennom en egen stiftelse styrt av representanter fra politikk og næringsliv?

Det er svært uklart om det er tenkt at den nye styringsformen støtter opp om en regionsopera med egen produksjon. Konsekvensen av å ta tilskuddene inn i en pott som skal fordeles på prosjektbasis til operaselskapene, er at dette vil skape en uforutsigbar og ustabil situasjon både med tanke på drift og produksjon. Kontinuerlig drift, produksjon og seriøs langsiktig strategi henger sammen, og fordrer forutsigbarhet i de økonomiske rammene.

Den nye styringsmodellen fremstår heller ikke som utredet med hensyn til analyse av konsekvensene av en omlegging: Kunst fordrer menneskelige ressurser, ikke bare økonomi og struktur. Bergens aktive operamiljø innenfor en rekke fagområder vil ikke nødvendigvis være aktivt i en ny struktur, og hva skal da regionsoperaen bygge på? Det er her viktig å peke på at en i arbeidet med ny modell ikke har konferert med de operafaglige miljøene om de konsekvenser ny organisering vil ha for de kunstneriske ressurser og kunstproduksjon i Bergen. Arbeidet har ikke vært drøftet eller vært til høring, verken med Opera Bergen eller vår samarbeidspartner Vest Norges Opera.

Utviklingsgruppen vil få musikk- og operafaglige medlemmer fra Bergen Filharmoniske Orkester, Griegakademiet, Den Nationale Scene, Den Norske Opera, Rikskonsertene og kulturavdelingene i fylket og kommunen. Opera er et eget kunstfagområde og finnes allerede i Bergen. Alle partene i utviklingsgruppen er spesialister for sine institusjoners fagområder og naturlige samarbeidspartnere for en regionsopera, og unntatt Den Norske Opera så fremstår ikke dette som en operafaglig gruppe, men som en interessesammensatt gruppe. Utvikling av opera krever arbeidsinnsats: Vil disse institusjonene kunne frigjøre sine ressurser for å fronte og legge ned arbeidsinnsats for regionsoperaen på Vestlandet, når de har egen hovedvirksomhet innenfor andre kunstområder? Er det naturlig at vår regionsopera skal styres av statsoperaen? For å trekke to sammenligninger: Skal Nasjonalteateret trekkes inn for å styre utviklingen av Den Nationale Scene og Oslofilharmonien inn i styringen av Bergen Filharmoniske Orkester?

En videre utvikling av regionsopera på Vestlandet vil ikke være tjent med ytterligere et administrativt styringsnivå, som også vil svekke lokal- og regionalpolitisk innflytelse.

Bergen som operaby burde legge til rette for en videre utvikling av de operafaglige kompetanseområdene, for å ytterligere stabilisere og profesjonalisere virksomheten.

Realisering av operaproduksjoner og kulturpolitisk arbeid er viktig, men det er samtidig et stort behov for å styrke fasilitetene for produksjon og lager for fagområdene teknikk, dekorasjon, rekvisitt og kostyme. Den nåværende situasjonen er at verksted og systue blir leid ulike steder i Bergen for hver enkelt produksjon, og at kostyme- og dekorasjonslager er lokalisert ulike steder i Bergen.

Disse produksjonsforholdene krever stor koordinasjon og smidige transportløsninger, især under produksjoner som «Madama Butterfly» og «Olav Tryggvason», der scenografi og kostyme/rekvisitt utgjør store produksjonsområder.

Modellen som er foreslått for videre utvikling av opera på Vestlandet mangler grunnlag i de realiteter og det ressursgrunnlag som er bygd opp i regionen, og er ikke egnet til å ivareta og videreutvikle en dynamisk og spennende regionsopera med egne produksjoner. Opera Bergens produksjonsmiljø innenfor vokal, kostyme, rekvisitt, scenografi, konsepsjon etc. har dette som utviklingsmål, i likhet med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. På vegne av dette musikkdramatiske miljøet vil det være rimelig å få svar på spørsmålet: Vil Bergen by ha en regionsopera?