Skoler som ikke har klart å kutte i timetallet denne høsten, må neste skoleår fjerne opptil 40 prosent av delingstimene. Sammen med nedlegging av tre skoler er kuttet i rammetimetallet det mest dramatiske byrådet foreslår for skolesektoren.

— Damer kan ikke tenke

Fjerdeklassingene på Krohnengen skole fikk høre hvordan Ruth Grung synes det var å flytte til Sveits da hun selv var i 11-års alderen.

— Da jeg bodde i Sveits hadde ikke damene stemmerett. Tenk på det, fortalte Grung.

— Der kan jo ikke damene tenke. De er teite. Når jenter skal velge, tenker de bare på utseende og sånn, sier en liten kjekkas og får støtte av flere av guttene.

Bare en jente sier noe. De andre er tause. Hele timen igjennom. 80 prosent av skoletimen er det guttene som spør, svarer og får oppmerksomhet.

— Du burde lage egne jentetimer av og til, er rådet Ruth Grung gir rektor Eva Grimstad. Men det er nettopp delingstimene Ruth Grung og resten av byrådet griper til når skolene utsettes for nye sparekrav.

Fra neste skoleår blir det 2,5 timer mindre tid til individuell opplæring i hver klasse enn det var lagt opp til i årets budsjett.

Løftebrudd

Noen lyspunkt finnes i budsjettet. En god del foreldre, til de vel 3000 ungene i barnehagekø, kan glede seg over utsikter til fast barnehageplass. Tre planlagte barnehager blir bygget, men to av dem, Søreide og Indre Laksevåg, utsettes i to år. Barnehagen på Apeltun skal åpnes neste år.

Utvidelsene som kommer i allerede eksisterende barnehager gir 138 nye småbarnsplasser. Gleden over nye barnehageplasser kan for enkelte drukne i sorgen over mindre penger til å drive barnehagene. De private barnehagene var lovet at tilskuddet fra kommunen skulle trappes kraftig opp neste år. I stedet for opptrapping anbefaler byrådet å redusere tilskuddet.

Private barnehager trodde de neste år skulle få 26.000 kroner for hver småbarnsplass, men må klare seg med 19.400 kroner. For «store» barn over tre år blir beløpet det halve.

Gratis barnehagetomt

— Vi kan ikke skjerme de private barnehagene, når de kommunale må kutte, argumenterer Ruth Grung. De kommunale barnehagene oppfordres til å ta inn flere små på hver avdeling. I stedet for ni barn, mener byrådet det kan være plass til 14 hvis den pedagogiske bemanningen styrkes.

— Dette er et frivillig tilbud. De barnehagene som tar dette grepet skal få beholde en del av gevinsten selv, sier Grung.

I budsjettet har byrådet forutsatt at halvparten av de kommunale barnehagene tar inn flere barn og sparer bykassen for drøye fem millioner kroner. Byrådet vil fortsatt gi en håndsrekning til private som ønsker å bygge barnehager. Det er lagt inn penger til gratis barnehagetomt.

Henter penger fra bro

Smertene fra ørefiken byrådet nå gir skoler og barnehager lindres ved at sektoren får 13,5 millioner kroner fra Hardangerbro-fondet. Pengene rekker til å gi hver klasse en ekstra time i uken, neste høst. Men det er ikke sikkert det slik pengene kommer til å bli brukt.

— Behovet varierer fra bydel til bydel og skole til skole. Jeg håper dette i alle gjør at elevene får blokkfløyter og annet nødvendig utstyr, sier Grung og overlater til bydelene å fordele millionene.

Forslaget om å legge ned oppvekstkontorene i de åtte bydelene henter byrådet frem på nytt. Fra høsten neste år overføres mer makt og myndighet til skolene, mens den overordnede styringen skal skje fra et sentralt skolekontor. Årlig sparer dette kommunen for ti millioner kroner, halvparten av pengene skal tilbake til skolenes administrasjon.

Tror på bedre kvalitet

Tross store kutt og trange tider satser byrådet på å heve kvaliteten i tilbudet unger i byen får. Målet er at Bergen skal være blant de beste i landet til å måle kvaliteten på tilbudet ungene får. Det blir satt av penger til videreutdanning, veiledning og oppfølging av de ansatte.

USYNLIGE JENTER: Lærervikar Ruth Grung brukte all sin energi på å holde viltre gutter i ørene, rolige jenter fikk liten oppmerksomhet. Skolebyråd Grung kutter i skolenes muligheter til å dele klassene.
FOTO: SILJE KATRINE ROBINSON