For det første har jeg lagt til grunn at det ikke er mulig å gjøre budsjettet opp i balanse uten at skolene må ta en betydelig del av innsparingen. En del av kuttene vi må gjøre, skyldes også kostnadsøkninger i skolesektoren. I denne situasjonen har jeg vært veldig bevisst på at innsparingene i minst mulig grad skal ramme elevene. De foreslåtte innsparingene i administrasjon og støttefunksjoner berører elever og lærere langt mindre enn generelle kutt i undervisningen.

For det andre er det et mål å vedta et budsjett som det går an å leve etter gjennom året, slik at skolene ikke får nye kutt i mars og juni, slik situasjonen har vært i år.

For det tredje vet jeg at vi får nye kutt i rammene i 2004. Forslaget til budsjett for 2003 har en slik innretning at vi får full uttelling i 2004 for tiltakene som settes i verk i løpet av neste år. Det er dermed et mål gjennom budsjettet for 2003 å unngå nye kutt i 2004-budsjettet for skolene. Jeg vil derfor påstå at jeg har tenkt mer både på skolene og elevene enn det Bergens Tidende og mange andre er klar over.

Jeg må nevne en selvfølgelighet: Det blir ikke flere elever på to skoler som administrativt er slått sammen enn det de samme skolene hadde før sammenslåingen. Men det blir mer krevende å være skoleledelse.

Det finnes også faglige argumenter for å slå sammen skoler: Større fagmiljøer og bredere fagtilbud med flere valgmuligheter for elevene er et par eksempler.

Hordaland fylkeskommune har ikke lenger råd til å drive distriktspolitikk på samme måte som før gjennom skolestrukturen. Det er heller ikke gitt at det er skolefaglig ønskelig.

Vestfold fylkeskommune har til sammenligning vedtatt å slå sammen en lang rekke skoler. Når vedtakene der er gjennomført, vil det være en skole i Larvik, en eller to i Tønsberg, en i Horten og en i Sandefjord. Skolen i Sandefjord har over 1500 elever og er av departementet valgt som demonstrasjonsskole på grunn av sine gode resultater.

Jeg er klar over at enhver budsjettmessig innstramming dessverre kan bli brukt mot fylkeskommunene som forvaltningsnivå. Noen ganger føles det faktisk også som det er meningen. Alternativet er heller ikke stort bedre; nemlig å bli kritisert for at vi ikke er i stand til å styre innfor de gitte budsjettrammer.

Av fylkesrådmann Paul M. Nilsen, Hordaland fylkeskommune