Arbeiderpartiet hadde forlatt koalisjonen, og samkvem med nasjonalistiske og religiøse småpartier steilere enn Sharons Likud ga verken ro eller flertall. Noe måtte gjøres. Likud vant, Arbeiderpartiet tapte, men israelsk politikk ble ikke enklere. En ny koalisjon av Likud og Arbeiderpartiet var sett som en mulighet, for Sharon måtte unngå å bindes av småpartiene. Nå reises en regjering på skjøre ben, uten Arbeiderpartiet.

Sharon må si de prinsipielle ordene palestinsk stat. Det nasjonalreligiøse partiet, som er med i den nye regjeringen, tar ikke slike hensyn og varsler såkalt naturlig vekst i de jødiske bosettingene. Motstykket er det sekulære Shinui, den andre valgvinneren, som uventet også tar sete i regjeringen. Den rommer så mye uenighet at opposisjonen i Knesset blir overflødig. Den er ingen løsning på noe i et Midtøsten hvor to konflikter veves sammen så temperaturen blir utålelig. Den er bare enda en israelsk anfektelse stilt overfor de uunngåelige valg.