Den utlånte NHH-rektoren har satt ny fart i debatten om å flytte statsinstitusjoner ut fra hovedstaden. Ambisjonene er skyhøye, og den politiske viljen — i regjeringen - behøver ingen dra i tvil. Sem-erklæringen er slik sett også klar og forpliktende.

Dermed legger Victor D. Norman opp til årets politiske bikkjeslagsmål! Før året er omme vil arbeids- og administrasjonsministeren ha klar en større «pakke» med etater som han ønsker å strø rundt i landet, etter det han i rimelig klartekst uttalte til Bergens Tidende tirsdag.

Ikke ta noe for gitt!

Men det er Stortinget som bestemmer - nå som før. I lokaliseringssaker gjør statsråder klokt i ikke å ta noe for gitt. Ved dette leitet er Carl I. Hagen og hans drabanter minst like upålitelige som opposisjonspolitikere ellers pleier være i slike feider.

Greier ikke Norman å overbevise Hagen om budsjettbesparelser ved å flytte ut, kan han først som sist finne andre ting å bruke kreftene på.

Johnsens forsøk

I forrige uke var byråd Nils Arild Johnsen frempå for å blidgjøre Odd Einar Dørum. Johnsen hadde i samarbeid med ulike etater her vest bestemt seg for å slå kloa i det påtenkte Direktoratet for sikkerhet og beredskap.

Justisministeren er utvilsomt en nøkkelperson, men det er «omstillingsminister» Norman som skal fordele godene landsdeler og byer imellom. Det er han som har det overordnete ansvaret for utflytting og omorganisering.

Til BT sa han blant annet at «de tekniske tilsynene ý hører naturlig hjemme i Stavanger og Trondheim». Akkurat dette er verdt å merke seg, for statsråden fra Bergen har en viktigere prioritet: Konkurransetilsynet er som skreddersydd for Bergen - eller kanskje vi skal si omvendt?

Karrieremuligheter

I hvert fall er det svært mye som tyder på at den permitterte NHH-rektoren har blinket ut nettopp Konkurransetilsynet som en velegnet sviske for siviløkonomer og jurister som savner karrieremuligheter her i byen.

Det styrker også moralen, om dét skulle være nødvendig, at tidligere konkurransedirektør Einar Hope gir full faglig støtte for å flytte Konkurransetilsynet vestover.

Hva forteller dette?

For det første at den geskjeftige statsråden har intens vilje til å få gjort noe der nesten alle andre statsråder har mislyktes (utflytting av statsinstitusjoner har med få unntak bare blitt med snakket).

For det andre har han så pass til politisk nese at han vet at allianser må bygges. «Alt» kan ikke havne i Bergen. Sagt på annen måte: Neppe mer enn én større institusjon. Når han ønsker å konsentrere seg om Konkurransetilsynet, må ergo Sikkerhetsdirektoratet vike.

Allianse med trøndere

Hvorfor skulle han ellers understreke så sterkt at de tekniske tilsyn passer best i de andre store norske byene? Og for å være enda mer presis: sikkerhet dreier seg i stor utstrekning om «teknikk».

I den grad det er grunnlag for å spå, vil neppe byråd Johnsen og hans allierte ha særlige muligheter for å nå frem - vel å merke i regjeringen. Mulighetene er desto større når saken havner i Stortinget.

Der er fordelingshensyn avgjørende. Skal vestlendinger vinne ett slag, må de alliere seg med trøndere og nordlendinger, og med enda flere.

Dersom Sikkerhetsdirektoratet til syvende og sist skal få adresse Solheimsviken eller Nonneseterkvartalet, må vi fra vår side både være villig til å gi avkall på alle andre etater, og dessuten stille opp i kamp for at for eksempel Konkurransetilsynet skal havne i Trondheim.

Å skyte gullfuglen

Resonnementet er enkelt nok. Det planlagte Sikkerhetsdirektoratet vil få opptil et halvt tusen ansatte, og dermed bli en gigant av en etat. Den by og den region som trekker det lengste strået, har skutt gullfuglen. Vinner Bergen, må vi med andre ord ha magemål til å nøye oss med det.

Slik vil man tenke blant hestehandlere. Og den rasen bør ingen undervurdere!

Det mest fornuftige er at representantene for Rogaland, Hordaland og trønderfylkene prøver å snakke seg sammen og bli enig om en fordeling av «godene». Greier de å stå sammen, og på det grunnlaget bygge allianser til andre fylker, har de godt håp om å fravriste hovedstaden viktige maktapparat.

Bestemmer de seg derimot for å slåss på hver sin kant, og for hver sin kakebit, ender det med at Oslo-gryta beholder hver smitt og smule. Det ville være et fatalt nederlag både for regjeringen og de mange stortingsrepresentantene som tross alt ivrer for at flyttesjauen skal starte.

Men dessverre, man behøver ikke være sorgtung pessimist for å erkjenne at berget trolig vil føde en mus. Enda en gang.