Av Øyvind Rygg, daglig leder for Levende Ord TV i Bergen

Riktignok har vi fått en oppblomstring av nye kommersielle tv-kanaler de siste årene, og vi har en mye større valgfrihet mellom disse innbyrdes, men monopolet er der fremdeles. Og like sterkt og dominerende som før, men nå mest mot det som kalles livssyns-tv. Kristen-tv og forenings-tv — sprunget ut av initiativ fra «grasrota».

Som kristen medieaktør har vi muligheten til i dag å søke konsesjon over samme frekvens som NRK2 på de lokale NRK-senderne.

Her kan vi bruke senderne på dagtid, m.a.o. når folk er på jobb og skole.

På kveldstid, når folk etter en lang arbeidsdag setter seg ned for å se på tv, da må livssynet ut og de kommersielle og statlige kanalene inn igjen. Er dette valgfrihet?

Det føres altså fremdeles en sterk og dominerende monopolpolitikk.

På «grasrota» finnes i dag mange tv-aktører.

Noen er i begynnerfasen, andre er vel tilårskommen og står på egne ben.

Disse representerer en stor del av forenings- og Menighets-Norge, og innehar kompetanse, økonomi og visjon med sine satsinger.

Flere av disse aktørene arbeider fast på lokale sendere, internasjonale satellittselskaper og innenfor videoproduksjon.

Flere har tusenvis av både seere og supportere. Mange er aktører som uredde går nye veier og gjør landevinninger innenfor sitt område, med stor publikumsrespons - og tillit. Det er disse det må satses på. Disse må få tildelt sende- og overføringsmuligheter som gjør at størstedelen av det norske folket kan få være publikum.

Kjære kulturmyndigheter: Gi denne delen av Fjernsyns-Norge frihet til å ta tv-mediet i bruk - nasjonalt og 24 timer i døgnet!

La signalene sendes både over jordsendere, satellitt og på kabelnettene, slik at seerne selv kan velge.

Valg uten reelle alternativer er ikke valg, det minner om totalitære systemer.

La folk selv få velge på sitt eget tv-apparat!