Av Helge S. Dyrnes, administrerende direktør Bergen Næringsråd

Vi samles på stadion når Brann spiller, på Torgallmenningen når det er kulturbyåpning eller festspillåpning, i sentrum på 17. mai, på Bryggen og Torget når det er Cutty Sark eller dampskipsfestival. Bergenserne er viden kjent for sitt engasjement og deltakelse når noe skjer. Men byen og regionen har ingen romslig og moderne byarena, for små og store idrettsarrangementer, for kongressformål, bespisning av større grupper — kort sagt en fleksibel møteplass for store og små arrangementer.

Bergen kommune har dårlig økonomi. Likevel er det riktig at kommunen bevilger penger til å konsekvensutrede den planlagte byarenaen. En byarena i Bergen er viktig fordi den kan være med å skape verdier, langt større enn den kommunale bevilgningen på omkring en halv million kroner det nå har stått strid om.

Kommunen skal ikke bygge en byarena, den skal realiseres av private. Men Bergen kommune har engasjert seg for å finne ut om private aktører er interessert i å realisere prosjektet. Det ser det ut til å være, og byrådet ønsker nå å konsekvensvurdere to alternativer, Solheimsviken og Mindemyren. Så langt har byarenaprosjektet ligget an til å bli eksempel på en fornuftig arbeidsdeling mellom offentlige og private interesser, kommunen som reguleringsmyndighet og som ansvarlig for byplanleggingen, mens private interesser står for byggingen.

Både byregjeringen og opposisjonen har sammen med næringslivet deltatt i første del av utredningsarbeidet. Sammen med Brann og basketballklubben Ulriken Eagles har partene spleiset på regningen. Et endelig nei fra bystyreflertallet til å konsekvensutrede de to alternativer vil ikke bare være et nederlag for tanken om en byarena. Det vil også svekke kommunens troverdighet og forutsigbarhet som samarbeidspartner, dersom bystyret i tolvte time går fra et prosjekt der byrådet så til de grader har hatt føringen. Så sent som i forrige uke, noen dager før bystyrebehandlingen, kom det signaler fra opposisjonen som tydet på at man ville stanse prosessen før utredningsarbeidet var ferdig.

Til dette kan det innvendes at kommunens økonomi er forverret siden ideen ble lansert. Det kan så være. Men for det første får vi gjenta at byen ikke skal finansiere byarenaen, det dreier seg om å bevilge midler til en konsekvensutredning som er nødvendig av byplanmessige og andre offentlige hensyn. For det andre er det i dårlige økonomiske tider viktig å se fremover; å se på de mulighetene og impulser byarenaen på lang sikt kan gi Bergen. Skal byen i fremtiden ha en toppklubb i fotball må den nåværende stadion få en avløsning. Bergen har ikke fasiliteter dersom byen skal bespise mer enn 450 mennesker på en ordentlig måte. Argumentene er mange. En byrarena er et byutviklings- og næringsprosjekt som vil skape verdier og gi positive ringvirkninger for kultur, næringsliv, idrett - for hele Bergen og for regionen. Som BTs politiske redaktør Trine Eilertsen skriver i sitt innblikk mandag: Byarenaprosjektet handler først og fremst om byutvikling.

La oss bevise at byen ikke er på stedet hvil, som redaktøren hevder i samme artikkel. Både Jan Einar Greve, som ledet gruppen byrådet i Bergen opprettet for å utrede byarenaen og byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen har understreket at en byarena må reises ved at man løfter i flokk.

La oss håpe at ikke politikerne er de første til å bryte ut av flokken.

I går så det ut til at saken skulle bli utsatt i ettermiddagens bystyremøte, og ikke nedstemt. Bergen Næringsråd ønsker å medvirke til at saken får en ny gjennomgang med de private interessenter slik at planleggingen av byarenaen kan komme på skinnene igjen.