Line Noer Borrevik

Nordiske navn taper terreng, og bokstavene æ, ø og å blir bare sjeldnere ved norske døpefonter. Ekspertene er usikre på om det er uskyldige motesvingninger som ligger bak, eller om foreldre velger navn til barna som egner seg i den store verden og ikke minst i cyber space.

Flere årsaker

— Jeg ser ikke bort fra at foreldre skygger unna tradisjonelle norske navn som kan være litt vanskelige internasjonalt. Men antakelig er dette en kombinasjon med at navn fases ut etter en populær periode. Det er få ting jeg er så sikker på som at Bjørn kommer tilbake, konstaterer Jørgen Ouren, forsker ved Statistisk sentralbyrå.

Ouren har utarbeidet sylfersk statistikk som bekrefter de senere års tendens - at det blir lengre og lengre mellom barn med æ, ø eller å i navnet. Guttenavn med disse bokstavene hadde sitt all time high i 1982. Da utgjorde æ-, ø- og å-navnene mer enn ti prosent av totalen. Ti år senere, da internett for alvor tok av, var prosentandelen sunket til 7,2, og i fjor var dette tallet nede i 4,3 prosent.

Skylder på Bjørn

Bjørn, Øyvind og Øystein har mye av skylden, ifølge Ouren.

— Navnene har vært svært populære i hele etterkrigstiden, og nå har de tydeligvis gjort jobben sin. De tre navnene har vært så dominerende at når de fases ut, gjør det store utslag på statistikken, forklarer Ouren.

Jentene har ingen like åpenbare syndebukker, selv om Bjørg utgjorde halvparten av alle ø-navn i mellomkrigstiden. 1932 var glansåret for jentenes æ-, ø- og å-navn, med nesten ni prosent. Allerede i 1971 var andelen under to prosent, og den har vært under prosenten siden 1988.

— Jentenavn blir så fryktelig upopulære når de først blir det, og navn med æ, ø og å er veldig ute akkurat nå, kanskje med unntak for Veslemøy og Frøya, sier Ouren.

Språkforsker Inge Særheim ved Høgskolen i Stavanger mener mote i større grad gjør seg gjeldende når jenter skal får navn.

— Jentene tilpasser seg først - også når det gjelder navn, konstaterer han.

Filmstjernenavn

Mens navnevalg i første halvdel av forrige århundre var dominert av nasjonalromantikken og ettervirkningene av de store begivenhetene i den unge nasjonen, ble siste halvdel av århundret preget av at verden kom stadig nærmere. Særheim mener æ-, ø- og å-navnene står svakt i dag, først og fremst fordi de nordiske navnene har tapt terreng.

— På 1950-tallet måtte tradisjonelle, nordiske jentenavn vike for internasjonale navn, filmstjernenavn. I dag dominerer Sara, Thea og Ida, sammen med Markus, Kristian og Mathias. Internasjonale navn, ofte med en kirkelig opprinnelse. Tendensen til å bruke mer internasjonale navn er ikke spesielt for Norge, det ser vi også i resten av Norden og i Europa.

Upraktisk på nett

Særheim skjønner at de særnorske bokstavene oppleves som upraktisk i cyber space. Selv må han stave etternavnet sitt med e eller ae, mens Universitetet i Bergen bruker sorheim i nettadressen til doktorgradsarbeidet hans.

— Klart det går an å se for seg at disse bokstavene fases fullstendig ut, nettopp fordi de er plundrete internasjonalt. Samtidig er de jo nyttige. Språket vårt trenger dem faktisk, sier Særheim, som mener det bør bli mulig å bruke æ, ø og å i nettnavn og e-postadresser.

Aadne Garborg

Noen å-navn holder stand, særlig blant gutter. Håvard, Håkon, Ådne og Njål har alle hatt vekst på 1990-tallet.

— Ådne er særlig artig, fordi det er et sør-norsk navn som har spredd seg til hele landet. Navnet er i slekt med ordet «ørn» og med navnet Arne, forklarer han, og spør: - Visste du forresten at Arne Garborg het Aadne? Han skiftet til Arne da han kom til hovedstaden og fikk høre at Aadne ikke var noe ordentlig navn. Men han undertegnet med Aadne på brev han sendte hjem.

— Hva kalte Hulda ham, Arne eller Aadne?

— Hulda? Hun kalte ham nok Garborg, tror jeg.

INTERNASJONALE: Regine og Ruben Gabrielsen Hidle har navn man kan reise ut i verden med. Foreldrene Ellen Hidle og Rune Gabrielsen Hidle mener det viktigste er at ungene slipper å dele nevn med mange klassekamerater.
FREDRIK REFVEM (foto)