Formålet var å åpne for at de ansatte i tariffbundne bedrifter skulle kunne gå av med førtidspensjon før de nådde pensjonsalderen i folketrygden (67 år). Det første året avtalen var virksom, måtte man ha fylt 66 år for å kunne benytte seg av ordningen. Pensjonsalderen er senere senket i flere omganger og er nå 62 år.

Ved uttak av AFP, blir pensjonisten godskrevet fremtidige pensjonspoeng i folketrygden fra og med uttaksåret og til med det året pensjonisten fyller 66 år.

LO forhandlet frem ordningen, det var en hard kamp for faglige rettigheter for å få tre verdig av etter et langt og strevsomt arbeidsliv, med helsen i behold .

Faglige rettigheter er vanskelig å få, men lett å miste.

En Høyre-dominert regjering vil nok en gang rasere våre opparbeidede rettigheter. Høyre og Frp har gått imot oppbyggingen av ordningen, hvilket vil innebære at Norge under ledelse av disse partiene ikke ville hatt noen pensjonsordning før fylte 67 år for andre enn helt spesielle yrkesgrupper.

I Høyres Langtidsprogram 2001-2005 går partiet inn for Olsen-utvalgets innstilling som er: lavere pensjon ved avgang før 67 år, høyere pensjon ved avgang etter 67 år.

I praksis vil dette bety ved fylte 62 år, 40.000-50.000 kroner lavere pr. år i pensjon livet ut ifølge beregningene i Olsen-utvalget (NOU 1998 :19), i tillegg vil du miste pensjonspoeng.

Igjen vil høyrepartiene bidra til at det blir store ulikheter i pensjonsinntekt avhengig av pensjoneringstidspunkt. Den som slutter tidlig får nær halvert sin pensjon i forhold til en som står helt til fylte 70 år forutsatt samme lønn og pensjonsgrunnlag. Denne forskjellen vil bestå livet ut. Dette er en forskjell som bare gjelder folketrygdens ytelser. I tillegg kommer forskjeller som gjelder ulikt lønnsnivå og i hvilken grad en har supplerende pensjon i tillegg til folketrygden.

Resultatet av høyrepartienes politikk vil bety høyest pensjon til de som i utgangspunktet har mest, dette vil igjen skape større forskjeller mellom fattige og rike.

Oppfordringen er klar: Vern om AFP-ordningen, mister vi den nå får vi den ikke tilbake. I 1998 ville Sentrumsregjeringen fjerne en feriedag, i oktober samme året mobiliserte fagbevegelsen over en million arbeidsfolk ut i gatene for å protestere mot forslaget. Det gjør vi igjen hvis det er nødvendig, men bruker du stemmeretten din 10. september på partier som har slått ring om AFP, kan vi bruke ressurser på å fremforhandle nye faglige rettigheter, istedenfor å forsvare de vi allerede har opparbeidet oss.

Av Eva -Karin Pedersen, LO-medlem