Hvis læreren ikke klarer å peile inn hvilken frekvens elevenes antenner er innstilt på blir resultatet en skinnverdiformidling fordi elevene da ikke opplever verdiene som funksjonelle i egen hverdag.

Debatten om verdier i skolen må derfor også handle om hvordan verdi— og holdningsarbeid best kan drives mot elever som er lei pekefingeren og moralisering.

Lederen i Utdanningsforbundet Helga Hjetland og statsminister Kjell Magne Bondevik mener det er samfunnets «negative» verdiformidling som er hovedårsaken til den dårlige oppførselen i skolen. Dette tror jeg det er mye rett i. Men Hjetlands forslag til hvordan skolen skal drive verdiformidling er jeg desto mer kritisk til. Hun hevder nemlig at skolen må være en motkultur til all «negativ» påvirkning.

Men sms-meldinger, ungdomsblader, dataspill, media, virkelighetsfjernsyn eller reklame gir læreren en enestående mulighet til å problematisere verdier og holdninger med elevene. Den «negative» påvirkningen kan nemlig brukes som del av en undervisning som tar sikte på å nå læreplanens mål om at elevene skal utvikle positive verdier og holdninger, kritisk evne og lære å skille fakta fra fiksjon.

Å drive verdiformidling medfører ikke automatisk utvikling av positive verdier og holdninger. Alt avhenger av hvordan dette arbeidet drives. I verste fall kan det virke mot sin hensikt. Vi må derfor diskutere hva vi som foreldre og lærere kan gjøre i praksis for å lykkes med verdi- og holdningsarbeid i oppdragelses- og undervisningssammenhenger.

KETIL KNUTSEN, LÆRINGSFORSKER,

HØGSKOLEN I BERGEN, AVD. FOR LÆRERUTDANNING