Av Kåre Lassen,tidligere prosjektleder for internasjonale bank-, fiskeri— og havneprosjekter

Verdensbanken (International Bank for Reconstruction and Development) er en del av De Forente Nasjoner, FN-systemet, og består blant annet av International Finance Corporation (IFC), International Development Association (IDA) og Det Internasjonale Pengefond (IMF). Verdensbanken har et årlig budsjett på 34 billioner amerikanske dollar (2002) eller bortimot et halvt norsk statsbudsjett. Banken fungerer som andre banker med hovedformål å finansiere prosjekter i mindre utviklede land med visse unntak.

Cirka femti prosent av de spurte i en meningsmåling sier de har liten tillit til banken. Av disse sier nærmere ti prosent at de har ingen tillit til banken. Tretti prosent mener de har noe eller stor tillit.

I samme måling sier i overkant av førti prosent av de spurte at de har liten eller ingen tillit til handelsorganisasjonen (World Trade Organisation) mens i underkant av førti prosent sier de har noe eller stor tillit til denne. I overkant av førti prosent mener de har liten eller ingen tillit til Pengefondet (The International Monetary Foundation) mens godt over tjuefem prosent har noe eller stor tillit til fondet.

I Tyskland, USA, Sverige, Norge og Canada m.fl. har det vært demonstrasjoner mot banken, og handelsorganisasjonen. Men vet demonstrantene nok om det de demonstrerer mot? De nevnte demonstrasjonene oppfattes av mange som en hån mot verdens fattigste, en fornærmelse mot FN-systemet og verdens fattigste, og en fiende av dem som står for det produktive. Det faktum at Verdensbanken har 148 medlemsland, nasjoner som støtter banken, sier mye.

En husker det prosjektet som gikk galt, ikke alle de investeringer som var vellykket. Slik er det også med prosjektavdelingen til Verdensbanken m.fl. Så lenge det går bra, er det en selvfølge, om ikke alt klaffer, blir det påpekt. Det er praktisk talt umulig å lykkes i alle prosjektsammenhenger.

I kjølvannet av Verdensbanken er det kommet flere internasjonale regionale finansinstitusjoner tilsluttet de respektive regionale områder som Inter American Development Bank, North-American Development Bank, African Development Bank, og Asian Development Bank m.fl. hvis formål er å utvikle, forbedre og legge forholdene til rette for vanskeligstilte nasjoner. Samlet utgjør prosjektfinansieringen fra disse på årsbasis opptil flere norske statsbudsjetter.

Undertegnede har selv hatt det overordnede ansvar for, og ledet, flere kommersielle bankfinansierte prosjekter, og har besøkt og sett mange flere. Med få unntak går disse prosjekter godt. Det vil si tilfredsstillende i henhold til mottakerlandene, kunden som betaler for prosjektene, tilbakebetaler lån med rente, og utenforstående evalueringsspesialister.

Felles for de nevnte banker og fond er at de ble etablert etter den annen verdenskrig, hovedsakelig finansiert av de mest velstående land med det formål å øke levestandard på verdensbasis. Det er tett samarbeid mellom disse og FN som paraplyorganisasjon. Kritikk mot Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon er en direkte kritikk av FN og de mange land som bidrar til å opprettholde organisasjonene inkludert Norge som medlem og bidragsyter.

Forslag om en Verdens Matvarebank (World Food Bank) var lansert i perioden 1962 til 1974 med tilfredsstillende resultater. Det er opprettet til dels store matvarelagre (Food Corporations) i mange land til menneskets beste, hvor India er foregangsland. Men det er et godt stykke igjen før en når målet om regionale og lokale banker i hvert av FNs medlemsland.

Hva er så alternativet? Forslaget om en Third World Bank har vært lansert uten at en er kommer videre. Eller hva er eksempelvis alternativet til Norges Bank eller andre banker? Jeg stiller bare spørsmålet. Vi har all grunn til å være stolt av våre forfedre som tenkte så langt og som har lykkes i å etablere disse finansinstitusjoner.

Slutning: Slutt å mobbe og demonstrere mot menneskets beste og de som hjelper andre.