1. september 2003 — 3 dager før kommunevalget - skrev Venstres 1. kandidat Hans-Carl Tveit under på en velgerkontrakt med ordlyden: «Jeg og mitt parti vil ikke under noen omstendighet foreslå eller stemme for nedleggelse av skoler i Bergen kommune».

1. desember 2003 — 77 dager etter kommunevalget - foreslår Venstres byråd for oppvekst Hans-Carl Tveit å legge ned 2 skoler i Bergen kommune.

Folks forakt for Venstre og deres toppolitiker er naturligvis total og knusende etter dette. Politikere som lover i det ene øyeblikket og lyger et lite øyeblikk etter, fortjener all den forakt de kan få. Slik politikerforakt trenger vi atskillig mer av. Nå vet jeg at det er mange som mener at vi må få redusert politikerforakten blant folk - det er jeg, som sagt, helt uenig i. Alle landets politiske partier har programmer som lover mye - ja faktisk det meste - til deg som velger. Alle har feite løfter om å kjempe for skoler, aldershjem, brannstasjoner, barnehager, bedre forhold for ditt og bedre forhold for datt. Etter valg bråsnur de fleste politikere, og partier, med en syltynn bortforklaring på det aller meste av det de har lovet dyrt og hellig for kun kort tid siden. Det er ille at velgerne ikke kan stole på sine politikere. Det har sneket seg inn en aksept for at politikere kan lyge - de har fått fritak fra samfunnets spilleregler.

Det største problemet for norsk politikk i dag er apati. En apati som Norges politikere har påført landet ved vage løfter som er lette å bryte. Jeg sier ikke at velgerkontrakt er løsningen på alt. Men det kan definitivt være en del av løsningen. Velgerkontrakten som ble undertegnet 12. september 2003, er så klinkende klar i formuleringene at ingen - INGEN - kan misforstå den. Velgerkontrakten som ble underskrevet kan selv ikke den «sleipeste» politiker skli vekk fra. De som bryter en slik kontrakt med sine velgere blir stående «naken» tilbake med velfortjent forakt fra folket. De som står ved sitt ord bør få tilsvarende velfortjent ære og tillit hos sine velgere. Da jeg tok initiativ til, og utformet, den omtalte velgerkontrakten, var det for å gi velgerne en kontrakt som kunne hjelpe i valget av parti 15. september. Det var også for å gi velgerne en kontrakt som kunne hjelpe å skille «klinten fra hveten» etter 15. september. Jeg kan garantere at jeg vil ta initiativ til et økt antall velgerkontrakter ved neste kommunevalg. Velgerkontrakter som, uten rom for tolkninger, vil fortelle hvem som vil være med på å sikre barn og foreldre den lokale skolen, sikre (alders) hjemmene til våre eldre, sikre våre liv ved å beholde Bergens brannstasjoner, osv.

I mellomtiden henger velgerkontrakt mot skolenedleggelse som et sverd over de resterende kontraktunderskrivere RV, SV, og Frp. Etter de neste 4 år vil man se om de har gjort seg fortjent til sine velgeres forakt - eller ære og fornyet tillit.

Av Jarle Viken, Rød Valgallianse