Det lokale folkestyret er svekket, og det er på høy tid med en debatt om hvordan demokratiet kan revitaliseres. Det er likevel ikke så galt at det er likegyldig hvem som styrer kommunene. I Bergen utkrystalliserer det seg noen problemstillinger som skiller såpass tydelig at politikken blir forskjellig avhengig av hvem som får makten, ikke bare i retorikk, men også i praksis.

Gode formål — lite penger

Det er selvsagt noen forskjeller partiene imellom når det gjelder de tunge velferdsområdene som skole, eldreomsorg og helse. Men i praktisk bergensk politikk er likevel det store spørsmålet hvordan man skal finansiere en standard innenfor disse områdene som alle de toneangivende partiene alt er enige om. De politiske forskjellene kommer med andre ord først tydeligere til syne etter at denne grunnlagsjobben er gjort. Når for eksempel skolebygg smuldrer opp rundt elever og lærere, for å sette det på spissen, er det relativt opplagt for alle partier hva man må bruke penger på før man tar fatt på en mer spennende foredling av det pedagogiske innholdet. Det er ingen grunn til å tro at det de kommende fire årene blir økonomisk rom for særlig mer enn malerkost, hammer og spiker innenfor det politiske slagordet «satsing på skolen».

Slik blir det også på andre områder et hovedspørsmål hvordan man skal klare å finansiere lovpålagte standarder og tidligere gitte løfter.

Penger fra hvor?

Det blir antakelig ikke regnet som særlig velgermobiliserende å gå grundig inn på hvordan partiene har tenkt å bedre byens økonomi. Alternativet - at partiene bare har ganske vage forestillinger om hvordan dette bør gjøres - er dessverre også en mulighet. Vi vet at konkurranseutsetting er en metode som forventes å gi innsparinger. Vi stiller oss pragmatisk positive til dette, og legger til grunn at det er penger å spare, selv om det er usikkert hvor mye. Et annet tiltak er å reversere bydelsreformen, noe vi også har stilt oss positive til. Her er det relativt åpenbart at det er en god del å spare, men selv etter dette er vi bare et stykke på veien mot en sunn økonomi i Bergen.

Det er trolig først gjennom tunge omstruktureringstiltak, kombinert med tiltak for inntektsvekst, at man kan ha forventning om en bedring i økonomien som virkelig monner. Det er vel kjent fra omstrukturering av arbeidskraftintensive bedrifter at det er gjennom endring av arbeidsrutiner, investering i teknologi som sparer arbeidskraft, og nyorganisering at det gis rom for nedbemanning som monner. Det nytter ikke å plukke et årsverk her og der, med eneste resultat at arbeidsbelastning og misnøye blant de ansatte øker. Arbeidsprosesser må endres, noen oppgaver må kanskje velges bort, og fleksibiliteten i arbeidsstyrken forbedres. Byrådet vil vel hevde at denne jobben alt er gjort, men da gjenstår i så fall å overbevise oss velgere om at den er gjort godt nok.

Tro og tvil

For velgerne blir det vanskeligst å ta stilling til hvem man tror mest på når det gjelder evnen til å bedre økonomien i byen. Det er under det sittende styret underskuddene i Bergen har vokst. Og det er vanskelig å se en tydelig strategi fra Ap-sentrum-koalisjonen for vesentlig forbedring. På den annen side er det ikke historisk belegg for å si at Høyre-dominerte styrer har gjort det vesentlig bedre. Et plusspoeng for høyresiden er viljen til konkurranseutsetting og nedlegging av bydelene. Men får vi et byråd med Høyre og et sterkt Fremskrittsparti, er det ikke nok at en av partene har prisverdige ambisjoner om holde kostnadene nede. Da må også Fremskrittspartiet vise en ansvarlighet de så langt ikke har særlig erfaring med i Bergen.

En bybane til besvær

Av de reelt betydningsfulle politiske spørsmålene, og jeg regner da med respekt å melde ikke ordførervalget som særlig betydningsfullt, er bybanens skjebne det de fleste velgere har fattet interesse for. Det er trolig riktig, som det er hevdet, at det er bybanetilhengernes manglende evne, eller vilje, til å kommunisere visjonene for bybanen som gjør at mange er skeptiske. Bor du ikke på strekningen sentrum-Nesttun, og har du hørt lite om de langsiktige visjonene for banen, er det ikke så rart om du er skeptisk. Men bybanen har et perspektiv langt ut over dette, og skal man få til et bybanenett i Bergens-området, må man nødvendigvis begynne et sted.

Høyre vil ikke akseptere en påstand om at de har snudd i bybanesaken og nå i realiteten går imot. Poenget er bare at med de betingelsene Høyre stiller for gjennomføring av prosjektet, og med den lunkne grunnholdningen partiet viser, vil det aldri lykkes å få de nødvendige midler fra staten om Høyre kommer til makten i Bergen. Ingen må tro at Bergensprogrammet er berget igjennom Stortinget en gang for alle. Det vil bli en kamp fra skanse til skanse for å få de nødvendige pengene til realisering av prosjektet. Da nytter det ikke med halvhjertede bergenske politikere.

Godt valg!

Bergens-valget blir spennende. Det er slett ikke gitt på forhånd hvilken koalisjon som vil vise seg regjeringsdyktig. Med et slikt utgangspunkt, og med flere tunge saker som reelt betyr alternative politiske veivalg for byen de kommende fire årene, er det all mulig grunn til å bruke stemmeretten.

Godt valg!