Godt hjulpet av Os kommune og andre pengelense kommuner ser beslutningen å gå i lås uten videre konsekvens analyse.

Og hva er konsekvensen og hvorfor er dette blitt så brennaktuelt akkurat nå? Det ligger i tiden at man skal kvitte seg med verdier i kommunalt eie og heller leie tilbake ofte til en pris som etter noen år overskride den gevinst som en tilsynelatende har i øyeblikket. Kommunal fattigdom er et velkjent problem og ved å selge ut BKK aksjene gir en seg selv et pusterom ei tid før hele gevinsten er oppspist og de harde dager er igjen en realitet.

Dette er blåruss politikk satt i system. »Det er billigere å leie enn å eie» heter det men for kommunen er det det motsatte over tid. Med den endring vi øyner i kraft produksjon og distribusjon kommer energi forsyningen til å ligne mer et monopol som ikke tjener folket. Vi kommer til i få SAS tilstander i energi nettet og de som taper på det er alle, inkludert kommunen. I stedet for å få tilført overskudd i aksje utbytte hvert år er man med å øke fortjenesten til tredje mann i dette tilfelle Statkraft. Men hvis Statkraft blir nektet å kjøpe kan det hende vi får utenlandske eiere og man kan da tenke seg resten. Dette er molboland.

I det politiske landskap er regelen at et vedtak er »best før» fire år. Det som skjer etterpå er det få som husker men Trond Tystad vil bli husket som »mannen som solgte ut BKK». Vel bekomme.

Bystyret bør heller sette seg ned å finne ut hvorfor en er kommet i denne økonomiske bakevje i stedet for selge ut de opparbeidede verdier i kommunen. Hva blir det neste en selger ut? Vannverket? Hvem vet.

Av Arne Kristian Knudsen