Den uunngåelige beslutningen om å legge vekk broen kom fra veisjefen i hans fremlegg til Nasjonal Transportplan 2002-2011 i mars. Veisjefen vil heller rassikre og veiutbedre Hardanger.

Brosaken tok forrige uke en ny og for brotilhengerne uventet og dramatisk vending ved at veisjefen i brev til fylkesrådmannen forlanger en ny konsekvensvurdering av hele broplanen dersom fylket trosser alle advarsler og fremmer prosjektet på nytt. Veisjefen erkjenner Stortingets og forvaltningens hovedargument for å avvise broen i 1996. Ifølge brevet er standpunktet til veisjefen diskutert med og godkjent av Vegdirektoratet. Dette viser at Vegdirektoratet følger opp innholdet i dets brev til vegkontoret og fylket/broselskap i 1999 der vegdirektøren fant det påkrevet å presisere overfor disse instansene at de ikke lenger kunne fortsette å ignorere at det var miljøhensynet, særlig knyttet til Hardangervidda og villreinen, som avgjorde brosaken. Vegdirektoratet har seinere i sin innstilling til Nasjonal Transportplan 2002-2011 avvist å ta opp Hardangerbrua. Stortinget nevner ikke Hardangerbrua i sitt vedtak om Nasjonal Transportplan 2002-2011 i mars d.å.

Alvoret i den nye advarselen fra Statens vegvesen blir særlig stort fordi veisjefen minner fylket om at Miljøverndepartementet er øverste godkjenningsmyndighet for Hardangerbroplanen etter plan og bygningsloven. Riksantikvaren, Direktoratet for Naturforvaltning, Statens naturforvaltningsråd, alle instanser underlagt departementet, har på det sterkeste frarådet bygging av broen av hensyn til nasjonallandskapet i Hardangerfjorden og presset på den unike Hardangervidda. Miljøverndepartementet gikk første gang mot byggingen av Hardangerbrua i 1990. I et internt regjeringsnotat fra 1995 følges innstillingen opp. Miljøargumentene er blitt ytterligere styrket siden.

Veisjefens brev er spesielt fordi han denne gang utelukkende velger miljøargumentet som ankepunkt mot broprosjektet. Det har ikke vært påkrevet for ham å anvende de andre sterke argument som finnes mot broplanen som f.eks. den store motstanden i Hardanger og fylket mot broen, den suspekte saksutredningen, upålitelige trafikktall og langt større behov for statstilskudd (600 mill kr) og det faktum at Haukeli/Folgefonntunnel/Jondaltunnel til Bergen alene pulveriserer brofinansieringsplanen.

Den brutale virkeligheten innhenter nå på nytt brotilhengerne på verst tenkelig tidspunkt, dette fordi fylkestinget i juni skal behandle Handlingsprogrammet for Transportplanen. Veisjefens brev er en ny bønn og advarsel til brotilhengerne om å innse at Hardangerbrua fikk sin sorti i Stortinget i 1996 og at det i realiteten er formålsløst å kaste bort mer tid og bruke store ressurser på den forfeilete brosatsingen i det trafikale ingenmannslandet.