Debatt

Av Ingerid W. Nordhaug,

bystyrerepresentant Ap

Jeg har gjennom et leserinnlegg argumentert positivt for Trond Tystad og Thor Brekkeflat, to bystyrekandidater som det i den første innstillingen fra nominasjonskomiteen i Ap i Bergen ikke var funnet plass til.

Janneke Vatne hevder i Bergens Tidende 18.12. og BA 20.12 at jeg innfører ny praksis i Arbeiderpartiet ved å snakke varmt om noen av mine partifellers innsats og politiske engasjement mens nominasjonsprosessen pågår. Det er vel snarere Vatne som innfører ny praksis ved å skyte på andre kandidater fremfor å fremme sine egne. Hun rakker ned på Tystad ved å omtale fire episoder fra en periode på to år. Trond Tystad har som en av Ap sine tydeligste og mest arbeidsomme politikere holdt innlegg eller blitt intervjuet nesten hver dag denne perioden. Vi snakker altså om hundrevis av innlegg og intervjuer.

Jeg vil trekke frem Tystad og Brekkeflat sitt engasjement for de tyngste rusmisbrukerne i Bergen. Trond Tystad har engasjert seg kraftig i utvikling av metadon— og subutexbehandling i Bergen, og det var han og Thor Brekkeflat som først reiste debatten om sprøyterom i Bergen. Tystad er den lokale Ap-politikeren som oftest og varmest taler for toleranse og mer rettferdig fordeling i verden. Jeg har ikke som Vatne et klipparkiv fra hans politiske liv, men jeg husker mange av hans intervjuer og innlegg. Et eksempel er da han i sommer tok til orde for å gi arbeids- og oppholdstillatelsen tilbake til de kurdiske flyktningene som har bodd her i flere år. En sak som også fikk nasjonal betydning for denne rettsløse gruppen.

Et annet politisk tema Tystad ofte bringer på banen, er miljøvern. Han har vært en viktig forsvarer av forvaltningsplanen for Byfjellene, og mange husker hvordan han i bystyret frontet saken mot utbygging av Løvstakken gjennom forlengelse av Nils Langhelles vei. Bergens Tidende kåret for øvrig Tystad til årets politiker da han fikk bybanen vedtatt som en del av Bergensprogrammet.

Jeg har valgt å støtte Tystad og Brekkeflat fordi de er politikere som på en handlekraftig og visjonær måte reiser saker knyttet til solidaritet, utjevning og miljøvern. Andre kan vurdere kandidatene annerledes enn det jeg gjør, men Janneke Vatne gjør et grovt overtramp når hun rakker ned på min rett til å definere hva som er visjonært og fremtidsrettet. For øvrig har Vatne misforstått betydningen av ordet visjon - i ordboken vil hun finne at dette betyr fremtidssyn eller fremtidsbilde.