I Bergens Tidende 12.juli, skriver BT at forsikringsselskapene nekter huseiere forsikring hvis de bygger i områder der det er kjent at naturskader kan oppstå. Hovedproblemet i denne sammenhengen er følger av store og ofte ekstreme nedbørsmengder, som fører med seg flom, ras og oversvømmelser.

I et perspektiv frem mot 2050 hevder FoU-programmet RegClims at været kommer til å bli mer variabelt. Vi må belage oss på mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. Det kan også ventes at en får en økning i nedbør på høsten med 20 % i forhold til dagens normalsituasjon. Forskerne påpeker at det vil bli brå overganger i værsituasjonene og at nedbørintensiteten over kort tid kan bli sterkt økende. Altså et villere vær.

Utsiktene til hyppigere og mer omfattende naturskader kan føre til krav om at forsikringstakere skal sikre egne verdier i større grad enn i dag. Mens forsikringsnæringen så langt har vært forbeholden med erstatningsreduksjon overfor vanlige forsikringstakere, er det flere eksempler på regresskrav overfor kommuner i skadesaker der det i strid med plan— og bygningsloven er tillatt bygging i naturskadde områder - særlig nær vassdrag og kvikkleireområder.

En viktig utfordring for kommunene knytter seg til deres ansvar for skader som oppstår pga. brudd på eller tilstopping av vann- eller avløpsrør. Problemer med underdimensjonert eller tilstoppet avløp, kombinert med store nedbørsmengder vil kunne øke som følge av klimaendringer. Dette kan utløse store skader, særlig i byområder, som kommunen vil måtte stå økonomisk ansvarlig for.

I en by som Bergen med sitt bratte terreng og harde overflater, finner vannet fort veien ned i de 1000 km med avløpsledninger som ligger under oss. Spørsmålet er: vil noe av dette vannet komme inn i min kjeller eller hage?

I de aller fleste områder har kommunen gjort jobben sin. I de sentrumsnære delene av Bergen by er det de siste hundre år gjort planmessig godt arbeid med hensyn på ekstreme nedbørsmengder. Systemene vedlikeholdes systematisk, og en kontinuerlig beredskap bidrar til skadeomfang reduseres.

Det jobbes for tiden med å lage en matematisk modell over det eksisterende ledningsnettet, slik at det i planmessig sammenheng kan beregnes hvor det er behov for å endre/oppdimensjonere avløpsnettet. Med slike verktøy kan vi lettere forebygge større problemer i fremtida.

Det vil alltid oppstå situasjoner der det blir vannproblemer i forbindelse med ekstreme nedbørsmengder eller vannledningsbrudd. I spesialområder med gamle ledninger eller store nedbørsfelt, har kommunen en løpende rehabilitering av sine anlegg. Et eksempel på dette er Eliasmarken i Laksevåg. Her har vi allerede sett virkninger av ekstreme nedbørsmengder. I løpet av en toårsperiode har det vært 3 kraftige oversvømmelser i området.

Ved Eliasmarken rehabiliteres nå hele overvannsystemet med avskjæring av eksisterende bekker og separering av avløpet, slik at kloakk går til renseanlegget, mens rent overvann går rett i sjøen. Det er også en viktig målsetting for dette prosjektet at skaderisikoen skal reduseres.

Bergen kommune har et godt utbygd avløpssystem som i det store og hele er godt rustet mot ekstreme vannmengder. Likevel ser vi at overvannsproblematikken er et sammensatt problem med mange aktører.

Vi må bli flinkere til å samordne det administrative ansvaret for beredskap, kommuneplanlegging og miljøvern i kommunen. Dette for å få en enda mer effektiv planlegging på et lokalt nivå. Fremheving av det lokale forvaltningsnivåets ansvar i klimapolitikken betyr ikke at ansvaret kan overlates til det lokale nivået. I så måte kan det være fruktbart å ta et lokalt utgangspunkt som et supplement til det dominerende nasjonale og internasjonale fokus.

Vi registrerer at forsikringsbransjen i senere tid viser stadig større interesse også for vår bransje bl.a. som følge av flere større skader i norske kommuner som skyldes stor nedbør og avløpsanlegg som ikke strekker til. Eksempelvis gjør signaler om økt grad av differensiert forsikringspremie ut ifra forskjeller i risiko det rimelig å forvente at informasjon om lokale variasjoner i risiko vil bli viktigere for forsikringssystemet.

I Bergen kommune tar vi været på alvor. I Beredskapsmeldingen som ble behandlet i bystyret den 12.05 står det eksempelvis at ”forskningsresultat om klimaendringer som bl.a. fører til betydelig øket fare for flom og tørke vurderes spesielt.” Og det jobbes systematisk både med den løpende beredskapen, og ikke minst langsiktig med tiltak for å forberede avløpsnettet til bedre å kunne tåle den nedbør som vil komme.

Kjell Åge Singstad Overingeniør ved Vann- og avløpsetaten Bergen kommune